Ikke så fin Phoenix
Våre franske venner er her med sin tredje langspiller. Men er de egentlig venner vi bør ta vare på?
Phoenix
Its Never Been Like That
Virgin/EMI
Debuten «United» var helt ok. Oppfølgeren «Alphabetical» var litt bedre. Ganske raffinert pop til å bli ganske glad av.
Phoenix er det hyggelige bandet det er umulig å mislike. De er i Norge støtt og stadig, og de snakker pent om både landet og innbyggerne. Og de lager sommerpop som på en god dag kan få det til å krible i magen. Men hvor mye hørte vi egentlig på de to forrige platene?
For min egen del har det gått i øyeblikkets begeistring rundt albumslipp. Så glemmer jeg dem like fort som de kom. Og siden er det ikke nettopp slik at man går og lengter etter dem, eller pløyer gjennom hylla eller iPoden fordi man plutselig kjente et sug etter å høre dem.
«Its Never Been Like That» er Phoenix akkurat som vi før, bare litt kjedeligere. I tillegg har de ikke lenger nyhetens interesse eller noen supersterk singel som kan vekke interessen, av typen «Everything Is Everything».
Ok, «Napoleon Says» og «Long Distance Call» og for så vidt instrumentalen «North» er småfengende humørspredere, men alt i alt blir dette neppe sommerens lykkebringende lydspor for særlig mange av oss.
Men vi skal ikke fortvile av den grunn. Sommeren blir fin likevel, den. Det kjenner jeg på meg.