Ikke så Bright
Når alternativguru Conor Oberst aka Bright Eyes gir ut sin femte langspiller, slipper han den sjette i samme slengen. Det blir litt i overkant.
Bright Eyes
Im Wide Awake, Its Morning
Saddle Creek/Tuba
Bright Eyes
Digital Ash in a Digital Urn
Saddle Creek/Tuba
I restene av det vi en gang omtalte som indierock, troner for stadig flere Bright Eyes, også kjent Nebraska-mannen Conor Oberst med stadig nye venner.
For de av dere som ikke har stiftet bekjentskap med den unge Oberst, som har spilt inn musikk siden han var fjorten, og nå altså i en alder av 24 slipper soloalbum nummer fem og seks, kan du forestille deg en manisk-depressiv amerikansk utgave av Robert Smith med en forkjærlighet for både skranglerock à la Violent Femmes, tidløse singer/songwritere som Bob Dylan og country i diverse fasetter.
Men der «Fevers & Mirrors» fra 2000 var et suverent album, bar Bright Eyes forrige fremstøt, «Lifted or the Story is in the Soil, Keep Your Ear to the Ground» i likhet med sin egen tittel preg av å trekke det hele litt for langt. Irriterende nok er det denne trenden Bright Eyes fortsetter her.
For én plate hadde vært nok, og med de beste låtene fra den betraktelig svakere «Digital Ash in a Digital Urn» kunne «Im Wide Awake, Its Morning» blitt tilnærmet storslagen.
Sistnevnte er nemlig den mer rendyrkede singer/songwriter-plata av de to, der sågar countrymamma Emmilou Harris er med og synger på tre spor. Her sitter melodiene jevnt over utmerket, og selv på låter som først oppleves som forutsigbare, tar de fleste uventede og fiffige vendinger underveis.
«Digital Ash in a Digital Urn» er derimot, som tittelen vagt antyder, plata der Conor Oberst får utløp for sin mer elektronisk orienterte virketrang. Den fungerer heller dårlig.
Selv om enkelte spor er fine, sitter ikke melodiene, og elektronikken har han overhodet ikke grep om. I spredte øyeblikk kan man assosiere til alt fra Sigur Ros til Aphex Twin, likevel låter det for det første altfor råttent og halvgjort, for det andre skinner den likevel så rotfestede singer/songwriter-sjela til Oberst så altfor godt gjennom.
Det virker rett og slett som han har forsøkt å kamuflere de svakere sangene han ikke har hatt hjerte til å forkaste bak vegger av effekter.
Kjøp «Im Wide Awake¿», dropp «Digital Ash...». Og ta med deg «Fevers & Mirrors» mens du er i gang.