Ikke lenger like sexy
Den ferske fengselslukta har hun nok blitt kvitt, men Foxy Browns comeback oser ikke av freshness.
Foxy Brown
Brooklyns Don Diva
Koch
Selv om hun har seg selv å takke for mye av sitt tullball, er det litt synd på skrulla. Foxy Brown, som tok balletak på hip-hop-verden som superbreial 15-åring, har loket bort de siste 6-7 årene av sin karriere med en rekke kriminelle fillesaker som hopet seg opp til 8 måneder i New Yorks snuskete Rikers Island-fengsel. Når hennes første album siden 2001 nå kommer ut (rett etter at hun selv kom ut), er det ikke akkurat med brask og bram.
Snodig
Det høres teit ut, men Foxy Brown sendte nylig ut en pressemelding hvor hun hevder at hun ikke fikk høre den ferdige versjonen av albumet før det kom ut, og at hun ikke kan stå inne for utgivelsen. Kanskje det pussig nok er sant, men det er likevel dustete.
Fox Boogie trenger ikke grine, «Brooklyns Don Diva» kunne vært mye verre. 28-åringen rapper stort sett fint for seg selv, og lyder bra sammen med sin nye kollega Grafh på harde «We Dont Surrender», mens hennes nesten-varmerke – reggaeflørting – blir stilig på «Were On Fire» med Jamaica-bad ass Mavado. Frøken Brown er også i form på «Dreams Of Fuckin A D-Boy», med produksjon fra polakken Matheo som redder låten fra det daue refrenget.
Puppeskryt
Dessverre er det mye som Foxy bør være (og antakelig er) misfornøyd med. Det er tydelig at flere av låtene er eldre, for mange av tekstene sliter med en utdatert klang. Dessuten er det mulig hun i dag ikke er lenger er like komfortabel med å gjenta hvor store, rå pupper og lekker rumpe hun har. (Det struttende puppeskrytet stemmer neppe helt.)
Klipp og lim
Det kan tenkes at hennes management og indieetiketten Koch har brukt rapjentas fengselstid til å samle en haug ukjente produsenter til å gi ny musikk til gamle vokalspor. Kjedelige «The Quan» kommer i to versjoner, og det ene semigrisete verset fra «Dreams» dukker frekt nok opp igjen på «She Wanna Rude Bwoy». Lyden av klipp og lim er stygg.
Ny sjanse
Trofaste fans av Foxy Brown vil kunne småkose seg med endel av de femten låtene, men de midt på treet interesserte vil neppe gi «Brooklyns Don Diva» lang levetid. Tilhengere av hip-hop som ønsker å se at sjangerens kvinnelige deltakere får oppsving, håper sikkert at Foxys løfte om at det neste albumet blir episk skal inneholde en viss form for sannhet.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!