Ikke helt berømt ennå

Big Sean
Finally Famous
G.O.O.D./Def Jam/Universal

Til tross for at Big Sean er en flinkis med Kanye West i ryggen; Eminem trenger ikke bekymre seg for å miste tittelen som verdens mest kjente Detroit-rapper. Den litt mørkere 23-åringen ble oppdaget av Kanye i 2005 og signert to år senere, men frem til i dag har han dog vært nødt til å slippe mixtapes, før albumet fikk grønt lys. Tiden har han brukt bra, blant til å alliere seg med flere store navn; Kanye (dog kun på vokal), Kanyes mentor No I.D. (har produsert 9 låter), Chris Brown, Lupe Fiasco, John Legend, The-Dream, Pharrell Williams og norgesaktuelle John Legend er ikke snaue bidragsytere for en ung debutant.

Det er dermed ikke rart Big Sean er høy på pæra gjennom store deler av settet, noe som nesten er et must i hip-hop, men som kjapt kan bli anmasende når man er på album nr. 1. Mangel på supersjarm, for mange for fort glemte refrenger og konsepter, samt lite variasjon på tekstene (linjer som «pikken min er hard som titanium» sitter for løst) tilgis dog av musikken, som er proff og inkluderende, med innslag av leken originalitet, som bruken av MC Hammers «U Can’t Touch This» på «Dance (A$$)». Låten er fort glemt, men forsøket er artig. Et annet bonuspoeng får Big Sean for å ta med The Neptunes, produksjonstrioen som har vært «borte» altfor lenge, og innslag av personlige beretninger, som sin bestevennen som han angivelig ikke lenger klarer å se inn i øynene grunnet hans pillemisbruk. Gjør du som oss og kjøper luksjonsversjonen så drar Rick Ross og Pusha T fra Clipse opp settet, samtidig som tøffingene minner oss om at Big Seans «snille» image og mangel på lave gatefokus er forfriskende. Selv om han ennå er et godt stykke unna tydelige forbilder som Drake og Kanye.