Ikke gi denne mannen dop
Hvis ryktene er sanne og Pete(r) Doherty nå er dopfri så bør vi holde mannen nykter.
Peter Doherty
Grace/Wastelands
Virgin/Emi
Skulle jeg gjette så ville jeg tro at en reklamestekst for denne platen ville startet noe slikt
«For alle som elsker The Libertines eller Babyshambles blir det en god vår. Nå er endelig Pete Dohertys solodebut her. Nå får du enda mer av den geniale musikken du kjenner fra før.»
Hva med oss andre da? Oss som synes at Pete(r) Doherty har vært en oppblåst narkogjøk som har vært mer oppskrytt enn flink? I hvert fall at han muligens har fokusert litt for mye på utenomsportslige aktiviteter.
Det er for oss denne platen er virkelige gode nyheter. Her er det nemlig låtskrivere og sangeren Pete(r) Doherty som står i fokus - mens dophuet er gjenklemt i skapet til Kate Moss. Et sted han bør fortsette å være. Dophuet altså.
Her får du sterke tekster over vakkert gitarspill ispedd noen elektroniske under-eller overtoner. På sanger som «A little Death Around the Eyes» og «Salome» så beviser fyren at han faktisk kan noe mer enn å stjele tabloide overskrifter.
Dette er delikat, behagelig og svært bra - og det beste albumet med Doherty siden «Up the Bracket» i 2002. Der man kanskje kan si at Doherty mangler noe vokalmessig - til tider kan hans stemme bli noe monoton - så spiller han her på nettopp det ved å lage et lydbilde som passer ham perfekt.
Det er ikke lenge før Doherty er den neste Morrissey, men hvem kan klage på det?