Ikke en utrolig kvinne

Trina
Amazin
Slip-N-Slide/EMI

På slutten av 90-tallet satte Trina sin gjennomsiktige, høye hæl i underholdningsbransjen via Miamia-stripperklubben Rolexx, hvor hun selvfølgelig traff rappere. Noen synes gladjenta med den iøynefallende rumpa var morsom og lot henne forsøke seg på mikrofonen, og - vips - nå er hun aktuell med sitt femte album.

I de siste årene har Trinas karriere gått nedover, og i 2008 floppet tøffingen da hun skulle bevise at hun var «Still Da Baddest». For å demonstrere at hun er «Amazin’» i 2010 blir det nesten like mye pop som hip-hop; Luftige «Million Dollar Girl» er et ikke så glovarmt hitforsøk som høres ut som maks hundre kroner, selv om det er litt skøy at den rikte gjesten P. Diddy sier han er «ferdig med St. Tropez».

Refrenget til den nesten oppbrukte Keri Hilson er forglemmelig, mens sangfulgen Monica (som fortalte Brandy at «The Boy Is Mine») forsøker å sprite opp «Always» uten hell samtidig som Trina fjoller seg til med linjer som «I’m riding with him like Obama, ’cause he don’t give me drama, and his bank account says comma, comma, comma». Da er det morsommere med «(Party Like a) White Girl».

31-åringen høres bedre ut når hun får litt hardere og frekkere saker å bryne seg på, som gateoppvarmeren «That’s My Attitude» og «Currency» med kompisen Rick Ross og gamlekjæresten Lil Wayne (selv om den minner litt om Lloyd Banks’ «Beamer, Benz or Bentley»). Høydepunktet blir penishyllesten «Dang a Lang» hvor Trina sier hennes manns 30 cm er skjønne, og dagens største jenterapper Nicki Minaj snakker om gutta som «toss her salad».

At Trinas nye plate er bedre enn den forrige fortjener ikke en svær high five (dette er et svakt terningkast 4), men forbedringen indikerer at hun kanskje vender tilbake til formen fra sine glansdager. Forhåpentligvis musikkmessig, ikke rundt stolpen på Rolexx-scenen.