Ikke en perfekt verden

Keri Hilson
In A Perfect World
Interscope

Forventningene var høye, iallefall i en stund. Før singer-songwriter Keri Hilson tok førsteplassen i Norge sammen med Timbaland via «The Way I Are» i 2007, hadde Atlanta-piken allerede skrevet sanger for Britney Spears, Pussycat Dolls og Usher. Folk som kun jobber med de beste.

Hun hadde også artistkontrakt med den nye stjerneprodusenten Polow Da Don og store Tim, med enda større Interscope i ryggen. Hold på hatten, utropstegn.

26-åringen vil kanskje ikke si det i intervjuer, men årsaken til at «In A Perfect World» har blitt nesten to år forsinket, er sannsynligvis at de første smakebitene fra prosjektet har fått en lunken mottakelse. Man kan ikke si at det er helt ufortjent.

Pompøse «Energy», som hun putter nest sist på platen, gav en tidlig indikasjon om at Keri ikke er like fengende på «egenhånd». Teknisk sett er det ikke noe å sutre om, men stemmen er ikke spennende nok til holde på oppmerksomheten når melodien ikke sitter.

Høydepunktene blir «Turnin’ Me On», som høres ut som noe Missy Elliott kunne gjort (hvor er Missy?), men låtens stjerner er produsentene Polow og Danja og en gjest som fortsatt kan gjøre hva som helst og likevel høres hot ut. Weezy F. Baby, bedre kjent som Lil Wayne. Selv med Auto-Tune. (Kan vi få ham tilbake til Norge?)

Sjefen sjøl, Timbaland, (iallefall hennes sjef) flørter med sin artist på «Return The Favor», som er det nærmeste man kommer lyden av en fortjent hit. Refrenget, som sender tankene til oralsex, kler henne, og radarparet lyder iherdige sammen. Omtrent som på «The Way I Are».

Her er noe av problemet: Det høres ut som platen er laget samtidig som Tims «Shock Value», som kom for nøyaktig to år siden, men som allerede høres eldre ut. I dag er stilen hans litt slitt, jamfør Chris Cornells nye Timbaland-produserte soloflopp.

Selv med tekster over R&B-gjennomsnittet, flere fine ideer, rådyre beats og gjester som Kanye, Ne-Yo, Keyshia Cole og Akon – og til tross for hennes sympatiske fremtoning – burde Keri Hilsons mye utsatte debut vært bedre. Dette er mest for hardcore fans av (nesten) moderne urban popmusikk.