Ikke en ny Obama

Men i sin sjanger forsøker MURS å by på litt forandring.

Publisert

MURS
MURS For President
Warner Music


(SIDE2): Artistens navn står for Makes Underground Raw Shit. Dette avslører at han har holdt på en stund, og at han antakelig var ganske komfortabel med å ikke være en rapstjerne da han startet opp. Los Angeles-mannen debuterte i 1997 med et album du (nesten) garantert ikke kjøpte, men har i etterkant jobbet seg oppover, til tross for en kontinuerlig undergrunnsstatus.

I dag er det andre boller. MURS’ syvende plate er hans første for en av de tre store selskapene, Warner. Det betyr et større budsjett, skikkelig produksjon, blant annet fra talentstappfulle Nottz, og dyre gjester som Snoop Dogg og arbeidsjernet will.i.am, en gang best kjent fra popgruppen Black Eyed Peas». Å få høre det motsatte av gangsta-rap akkompagnert av kvalitetsmusikk, er ikke hverdagskost.

MURS skiller seg ut fra mange av sine kolleger på toppen av salgslistene. 30-åringen er glad i fortelle at han er gift og har to døtre, at han ikke selger dop eller er med i en gjeng. Han rapper til og med om å stå på bussholdeplassen og hva han pakker når han reiser på turné. Heller ikke standard.

På «I’m Innocent», hvor han teamer opp med sin produsentvenn 9th Wonder, lyder det som ganske oppdatert, tøff, tidløs hip-hop med en autoritær stemme, mens «The Science» tar for seg narkosalg på en informativ måte, omvendt av glamorisering. Det betyr ikke at han ikke kan ta det til gatene; Den alltid undervurderte sangeren Kokane gjester stilige «Soo Comfortable», mens Californias tidligere nevnte sjefsbikkje drar opp «Time Is Now».

Det er ikke slik at MURS ikke kan rappe på egenhånd, kompis er stødig. Men stilen er ikke alltid like karismatisk og engasjerende. Man får ikke gåsehud av det han sier eller måten det blir sagt, selv om den voksne mannen er en forfriskende og fornuftig fyr. Hans crossover-forsøk fenger heller ikke som de bør, noe som ikke er det rappere referer til som «a good look». James Blunt-samplende(!) «Everything» er først og fremst konstruert med radio i tankene, selv om den neppe vil finne veien dit. will.i.am-gjestende «Lookin’ Fly» skal være en feststarter, men vil ikke bli spilt av gode DJ-er. Pianorockete «A Part Of Me» er pompøs på en fæl måte.

Nå er det heldigvis nok låter å ta av (17 på bonussporversjonen), og det er få som slipper rapskiver med til tider like stimulerende tekster som MURS. Han er så ærlig at han sier han må vurdere å få seg en dagjobb hvis dette albumet ikke selger. Det ville vært både trist og urettferdig.