Ikke den neste Eminem

Mac Miller
Blue Slide Park
Rostrum

Det må være irriterende for hvite amerikanske rappere å alltid bli sammenliknet med Marshall Mathers, men det er ikke så rart. Ingen hvite amerikanske rappere enn Eminem har klart å holde seg relevante de siste 10 årene. Tenåringen Malcolm McCormick sier selv at han ikke er den neste Em, men det er ingen tvil om at han begynner å bli populær. Selv før dette debutalbumet kom i salg, hadde den første singelen over 10 millioner visninger på YouTube, til tross for at Pennsylvania-artisten er på en liten indielabel med få ressurser.

Så hvorfor den store oppsvingen for lillemann? Mac Miller er en brukbar rapper med enkle tekster og snedige, til tider litt trultete konsepter som det for mange er lettere å relatere til enn låter fra for eksempel «larger than life»-gangstere som Rick Ross. «Frick Park Market» handler om kolonialen hvor Mac pleide å jobbe, på «Up All Night» er han en liten vaginaprins ved øltanken på hjemmealenefest, mens «Party on 5th Ave» sampler DJ Kools «Let Me Clear My Throat». Ja, det er lettbeint og veldig inkluderende. Og det blir ikke noe særlig mindre bredt når han disker opp med nesten irriterende fengende poprefreng som på forkjølelses/feelgood-anthemet «Under The Weather» og kjappe «Man In The Hat». Imponerende gjort av en 19-åring i studio med ukjente kompisprodusenter fra undergrunnen. Til tross for at de mange sympatiske, hverdagslige tekstene noen ganger grenser til corny («I'm flyer than beetle juice») er Mac Millers debutalbum grundig, god kvalitet. Eminem burde passe seg. Neida. (Joda.)