Ikke bra til å være norsk

Ricochets-frontfigur Trond Andreassen er her med sitt nye band, Navigators. Det ble dessverre skuffende.

Publisert

Navigators
The Straight and Narrow
Sony Music Entertainment

Ett av de aller dummest uttrykkene som finnes er «bra til å være norsk» de gangene man omtaler musikk. Kanskje spesielt hvis artistene synger på et internasjonalt språk (som regel engelsk). Velger man å synge på et språk veldig mange andre velger så stiller man en gang i en mye større klasse med ekstremt mye mer konkurranse.

Navigators har valgt det engelske språket og en musikkform som så til de grader er dominert av internasjonale aktører. Sjangeren kan muligens kalles alt.country (dog med ispedd 50-tallsrock og 60-tallspop) hvor man plutselig skal kjempe mot Ryan Adams, Son Volt, Uncle Tupelo, Jesse Malin og et knippe med norske storheter.

Ja, for dette er veldig likt det vi har hørt fra Midnight Choir og Madrugada. Faktisk var det så likt den førstnevnte gruppen at det eneste som faktisk overbeviste meg om at jeg ikke hørte på Midnight Choir var at stemmen til Paal Flaata manglet.

Ikke det at Trond Andreassen akkurat har en dårlig stemme, men han er et lite skiskyttergeværknepp bak Paal Flaata. Det største problemet er likevel ikke stemmen i seg selv, men engelsken. Det kan høres ut som om en latterlig detalj å henge seg opp i, men har man valgt et fremmedspråk er det greit å mestre det så bra man kan. Her er det mye dårlig uttalelse som skjemmer sangene som ellers hører godt hjemme i en sliten amerikansk småby.

Samtidig er låtmaterialet godt, men det er ikke så godt vi har fått det på plater fra Midnight Choir og Madrugada (forsåvidt også My Midnight Creeps, med sitt Ricochets-slektskap). Likevel, låter som singelen «Wall of Stone» og tittelsporet er gode. Det finnes spor av perler, men det er bare spor.

Mesterverket innenfor denne musikksjangeren fra Norge er fortsatt Midnight Choirs «Amsterdam Stranded.» Dette er dessverre bare rundt halvparten så bra. Terningkastet blir derfor greit å sette, og det er litt skuffende. Ricochets var et av de friskeste pustene innenfor norsk musikk, og Trond Andreassen har stemmen til å klare dette, men her mangler de virkelig gode låtene.

Tittelen på saken? Nei, dette er faktisk ikke bra til å være norsk engang. Det er dumt, men i disse nedlastningstider kan man velge det nærmeste platen kommer noen perler. De er gode nok til å eie.

Last ned: Wall of Stone, The Straight and Narrow og Just Another Fool