Ikke bare sukkersøtt
Sugababes imponerer delvis, men bør gi slipp på «jentegruppe»-imaget.

(SIDE2):
Sugababes
Catfights and Spotlights
Universal

Jeg skal innrømme at jeg sliter med å ta det helt seriøst når en gruppe kaller seg Sugababes. Hvor mange polerte og banale jentegrupper trenger vi egentlig?
Likevel er det ikke til å komme fra at disse jentene faktisk har talent. Etter at Mutya Buena forlot gruppa i 2005 har erstatteren Amelle Berrabah, Keisha Buchanan og Heidi Range jobbet nonstop. Dette blir gruppas sjette album, noe som er ganske imponerende med tanke på at de bare har eksistert i ti år.

Derfor er det synd at de ikke får skikkelig bra sanger å synge.
«Girlfriends and Spotlights» handler i stor grad om dynamikken dem imellom (dvs. kranglene som oppstår når man må DELE rampelyset). Gruppa blir stadig utsatt for rykter om at de krangler og/eller hater hverandre, og dette er vel et slags svar, selv om tekstene er så som så.
Som vanlig synger de også om teite gutter og «girl power», selv om de fleste tekstene handler om å tiltrekke seg oppmerksomhet fra mannfolka.
Med på laget har de folkene bak Robyn, et preg man særlig hører på «Side Chick». Harmonien mellom de tre jentenes stemmer minner om den svenske popdronningens, og gir en slags lavmælt dramatikk. Dessuten er de delvis inspirert av Motown, slik man hører på «No Can Do», og sampler for eksempel Ernie K Doe og «Here Come The Girls» på førstesporet «Girls», og man hører også glimt av Britney Spears på sitt beste på låta «You On a Good Day».
En del av sangene er likevel høyst forglemmelige og ubetydelige. Etter å ha hørt gjennom plata husker jeg fortsatt ikke hvordan «Beware», «Sound of Goodbye» eller «Unbreakable Heart» høres ut. «Every Heart Broken» er ufrivillig komisk fordi den opprinnelig skulle hete «Murder One», men ble omdøpt for å unngå at jentene skulle høres psykotiske ut, noe de likevel gjør. Sangen handler om ekskjærester som lider grusomme skjebner.
Alt i alt er dette bedre enn tidligere, men likevel ikke helt i mål.