Ikke akkurat stygt
Der andre feiler står italienske Lacuna Coil igjen som vinnere. Metall med masse melodi har landet.
Lacuna Coil
Karmacode
EMI/Century Media
Denne anmelderen har mottatt drapstrusler etter tidligere anmeldelser av grupper som blander heavy og operaaktig sang (merkelig nok var det verken for den gode anmeldelsen av Lumsk, eller omtalen av Gåte). Nå er Lacuna Coil i ferd med å gjennomgå en internasjonal signingsferd med sitt nye album som akkurat har blitt gjort tilgjengelig i Norge.
Og med rette. Der andre feiler stygt (vi skal unngå å nevne navnet på den finske gruppa) så tar italienerne balletak på det hele og lager vakker musikk. Noen ganger høres det ut som det beste fra Gåte blandet med tradisjonell heavy metal, mens det andre ganger er en slags mytisk framtoning av heavy metal som spilt av vandalene da de grusla store deler av midt-Europa for mange herrens år siden.
Det blir kanskje litt for sukkersøtt på sanger som «Within Me» og «Without Fear», men vi tilgir alt når vi veier opp med platens sterke spor: «Fragile», «What I see» og Depeche Mode-klonen «Enjoy the Silence».
Dette er nok ikke et mesterverk i metallverdenen, men en god plate er det. Ikke akkurat stygt, men neppe like pent som vokalisten. Dette er nok mye mer mitt nattønske enn gruppen med samme navn på engelsk.