Idéfattige moromenn
New Zealands «fjerde beste» popduo skuffer på sin andre skive.
Flight Of The Conchords
I Told You I Was Freaky
Sub Pop/Tuba
Ok, la oss få det ut av veien med en eneste gang. Flight Of The Conchords er, som du sikkert nå har fått med deg, ikke et seriøst band.
Men selv om Jermaine Clement og Bret McKenzies musikalske prosjekt først og fremst er en humorbasert affære, viste debutskiva og første sesong av HBO-serien at gutta så absolutt hadde musikalske kvaliteter i bøtter og spann også.
Så det var med skyhøye forventinger undertegnede satte «I Told You I Was Freaky» i CD-spilleren. Og etter å ha ledd meg ihjel av åpningssporet, hiphop-parodien «Hurt Feelings», med linjer som «I'm not going to wear a ladies wetsuit, I'm a man» er de om mulig enda høyere.
Jeg tilgir dem at neste låt ut, «Sugalumps», kanskje ikke er så spennende rent musikalsk. Til det er den Black Eyed Peas-hånende teksten alt for morsom. «We're Both In Love With A Sexy Lady» er også et av skivas udiskutable høydepunkt, hvor både humor og musikk sitter som et skudd. Hvem er det egentlig som kommer opp med idéen om at to karer forelsker seg i samme dame på joggetur i parken?
Jo, det skal jeg fortelle deg! Det er de samme gutta som lager småkjedelige og (hvis man legger godviljen til) halvmorsomme låter på resten av skiva. Den mer konvensjonelle rockelåta «Demon Woman» høres for eksempel ut som Wolfmother uten fuzzgitarene. Mens Dylan-parodien «Rambling Through The Avenues Of Time» kun blir tålelig på grunn av Jermaines stadige avbrytelser.
Vocodertunge, men festlige «Too Many Dicks On The Dancefloor» er et sjeldent lysglimt på en etter hvert grå og idéfattig humor/folk/pop-plate. Det er med tungt hjerte at undertegnede ser seg nødt til å sitere Morrissey når man skal oppsummere «I Told You I Was Freaky» i en setning.
That joke isn't funny anymore...