I objektivet

Fitz Gore & The Talismen
Fitz Gore & The Talismen
GorBra Records/Plastic Strip Records/Musikkoperatørene

Fitz Gore er eller var – jeg er faktisk ikke sikker på om han er blant oss lenger – en tenorsaksofonist fra Jamaica som slo seg ned i Tyskland på 70-tallet. Jeg tør påstå at man skal ha fulgt ekstremt godt med i timen for i det hele tatt å ha hørt om Gore – og ikke minst ha hørt han før denne reutgivelsen.

Lars Mørch Finborud, som har drevet et fantastisk musikalsk arkeologarbeid på norsk jazz via sitt selskap Plastic Strip, er også ansvarlig for denne utgivelsen i samarbeid med et tysk selskap som Gores kone er involvert i.

De sju låtene her er henta fra fire innspillinger gjort mellom 1975 og 1979. Gore har skrevet det meste av musikken, bl.a. et rekviem for Cannonball Adderley, mens Horace Silvers nydelige «Song for My Father» er den eneste «eksterne» låta.

Gore er utstyrt med en sterk og ganske så personlig tone i hornet sitt og musikken har i stor grad en afro-karibisk undertone i seg. Tidlig jazzrock kan også merkes ved enkelte anledninger. Sammen med seg har Gore en rekke i hovedsak tyske medspillere – alle totalt ukjente for meg.

Dette er på ingen måte dårlig, men jeg stiller meg spørsmålet om dette er en nødvendig utgivelse likevel. Fitz Gore har på ingen måte vært noen sentral musiker i jazzhistoria og noe forteller meg at det skal bli vanskelig å etablere han som det i 2009 også.

Lars Mørch Finborud er en viktig personlighet i norsk musikkliv og kommer til å bli værende det i mange tiår. Jeg synes han skal bruke sin enorme kapasitet og intellektuelle kraft på viktigere prosjekt enn dette.