I Kendrick Lamars fotspor

Ab-Soul
These Days
Top Dawg Entertainment/Universal

Etter suksessen til Kendrick Lamar ble ScHoolboy Q nestemann fra gruppen Black Hippy til å bruse med solofjærene. Skolegutts plate er veldig annerledes enn K.Dots gjennombruddsalbum, men tok førsteplassen på Billboard til tross for å være smalere. Nå er det Ab-Souls tur, og heller ikke han forsøker å nå bredt i kjølevannet av Kendricks oppsving.

Vel, Ab har fått lov å fleske til med en rekke gjester. Som Rick Ross, Lupe Fiasco, Action Bronson, Danny Brown, suverene Jhene Aiko og Mac Miller (mens Kendrick teit nok kun er med på en interlude), og produsentene er greit profilerte undergrunnsnavn som Terrace Martin, Sounwave og Jay Z-gutten J. Et klassisk westcoast-sound har det ikke blitt. Ab-Soul er innom alt fra retro-ish østkyst til nesten backpacker-aktige beats, med flere svevende låter. Singlene som nesten lystige «Tree of Life» og rolige, men knallharde «Stigmata» blir to av høydepunktene. På sistnevnte viser Ab-Soul at han ikke er en standard rapper, med refrenget som følger: «I carry the cross, if Virgin Mary had an abortion / I'd still be carried in the chariot by stampeding horses / I'm more than a man, I've been died and rose again / Left these holes in my hands, so you know who I am…»

I likhet med ScHoolboy Q mestrer Ab kombinasjonen ignorant gateprat med reflekterte tekster på en god måte. Problemet er at låtenes konsepter og budskap ofte blir lite tydelige, mens Abs svake ferdigheter når det kommer til å lage fengende refreng derimot ofte blir tydelig. Hvis man dog gir hans tredje album noen tålmodige runder, så sitter mesteparten. Plusspoeng for bruken av Lana del Reys «National Anthem» på «Hunnid Stax», og for en artig shoutout til Apples døde sjef, som laget iTunes. «Thank you Steve Jobs, you took my grandpa job and you gave me a job.» Bestefaren til Ab-Soul hadde nemlig en platebutikk som måtte legges ned. Awww….