Hyggelig Posies-gjenhør
Et par av verdens mest suverene pop-maestroer har funnet sammen igjen og laget et tidvis glimrende album du kan kose deg med før Øya-opptredenen.
The Posies
Every Kind Of Light
Ryko/VME
Etter at det kreative radarparet Jon Auer og Ken Stringfellow parkerte The Posies tilsynelatende for godt i 1999, etter tretten år og fem album, er de her igjen med nytt studiomateriale.
Og det begynner riktig så herlig. Åpningslåtene «Its Good To Be Here Again!» og «Conversations» vitner om et Posies i toppform slik vi kjenner dem fra stjernealbum som «Frosting On The Beater» og «Amazing Disgrace».
Generelt byr «Every Kind Of Light» på et noe mer dempet Posies, til tider føles det nesten som det er mer i slekt med de to soloplatene Ken Stringfellow har gitt ut etter Posies-bruddet, enn som den flerstemte powerpopen vi forbinder med Posies´ velmaktsdager.
Omtrent midtveis i plata begynner beklagelig nok interessen å dale en smule. Og det skjer ikke minst når Posies – av alle band – finner det for godt å dra en blueslåt, og sågar også en totalt tradisjonell rett frem rocklåt. Også Posies, da, som alltid har hatt flerstemte pophooks som sitt varemerke. Verden står ikke til påske, hvor er klageboksen når man trenger den?
Men rett skal være rett, det er mer å glede seg over på denne skiva enn det er å sutre over. Her er såpass mye god og søtladen kraftpop gjort med intelligens og ferniss at vi uten tvil skal glede oss over det vi får.
Og det blir garantert et hyggelig gjensyn på Rockefellerscenen under Øyanatt torsdag 11. august. Det er lov å glede seg.