Hvorfor dobbel CD?
Uutgrunnelige Frank Black har absolutt noen finfine låter på dobbelplaten «Fast Man Raider Man». Men det hadde vært nok med en enkel CD.
Frank Black
Fast Man Raider Man
Cooking Vinyl/Bonnier Amigo
Det er masse musikk på denne platen, men mesteparten er bakgrunnsmusikk.
The Pixies-frontmann Frank Black har med seg kjente flinkiser som Steve Cropper og Bobby Bare jr. på platen. Det nedtonede lydbildet gir Black et uttrykk som ligger et sted mellom Neil Young og Nashville.
Black er dessuten innom et imponerende antall musikkstiler, fra svett blues til country og til og med jazz, men holder seg for det meste innenfor den akkustiske rocken.
Låter som «Johnny Barleycorn», «I'm Not Dead (I'm In Pittsburgh)» og ikke minst «Down to you» er riktig gode, med sine melodiøse refrenger og tørrvittige tekster.
Men i det store og det hele er det for mye materie på «Fast Man Raider Man», så Black kunne med rette ha nøyd seg med en enkel CD.
Denne doble, og nokså forseggjorte, platen egner seg kanskje for Black/Pixies-fans, eller som nøytral bakgrunnstøy på puben. men irritasjonsmomentet med at gode låter drukner i P-lunka låter.
Hadde Frank Black skilt klinten fra hveten, og moderert seg til én CD, kunne det blitt en pen rockeplate.