Hvor går dere nå, Kaizers?

Kaizers Orchestra
Violeta Violeta Volume 2
Petroleum Records / Universal

I januar 2011 - med brask og bram, og til strålende kritikker - sparket Kaizers Orchestra i gang første del av trilogien om Violeta Violeta. Jenta som er så vakker at de måtte gi henne navn to ganger.

Her på Side2 lot vi oss imponere av historien om faren som rømmer med tenåringsdatteren Violeta Violeta for at hun ikke skal bli like psykotisk som sin mor, og rullet seks øyne på terningen. Vi skrev at «Volume 1» var et psykotisk sirkus det oste Kaizers av lang vei. På en positiv måte, altså.

Å gi ut en musikalsk trilogi med en sammenhengende historie, er et ambesiøst prosjekt, og der hvor første kapittel fulgte opp historien med knallsterke låter, later det til at mellompartiet ikke er fullt så taktfast i fisken. Historien er noe mindre fengende enn sist, selv om det avsluttes med nok en cliffhanger, men det er på låtsiden albumet står mest tilbake.

Nå skal vi ha i mente at «Volume 1» var et terningkast seks-album, så helt galt er det uansett ikke. Det mest markante er det tildeles splitter nye lydbildet. Vi hører det allerede på første sang, «I ett med vinden», hvor Kaizers drar til med Led Zeppelinske toner i siste del av låta. Neppe en tilfeldighet, for bandet låner fra en annen av Zeppelins mange groover i introen til neste låt «Støv og sand».

Muligens vil Kaizers understreke at dette er et mer tradisjonelt rockealbum (for øvrig med enkelte popelementer), men lar det likevel ikke være noen tvil om at det er Kaizers vi hører på med låter som «Far til datter» og høydepunktet «Tusen dråper regn». Da kan en mer stille spørsmål ved Batman-mellomspillet «Faen i båten» og hiphopflørten «Silver». Det er ikke det at Janove ikke kan bli Norges svar på Eminem, men hva det har å gjøre med Violeta Violeta er jeg usikker på.

Inspirasjonskildene synes forøvrig å ligge tykt utpå «Volume 2». Tom Waits og ikke minst Rolling Stones bør nevnes, og det er umulig å ikke tenke på David Bowie på «Domino».

Én ting er i alle fall sikkert. Det blir spennende å høre hvordan denne historien avsluttes, ikke minst musikalsk.