Hvor alt kom fra

Irvin Mayfield and the New Orleans Jazz Orchestra
Book One
World Village/MUDI

Jazzvugga stod for rundt 100 år siden i den flotte og meget spesielle byen New Orleans. Siden har jazzen fått verdenherredømme, men det betyr på ingen måte at røttene har forsvunnet. Godt og vel 30 år gamle Irvin Mayfield, trompeter, arrangør og orkesterleder, er en av de som med lett hjerte tar på seg ansvaret med å videreføre den usedvanlig stolte tradisjonen fra The Crescent City.

LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2

Mayfield har det siste tiåret fått en stadig viktigere posisjon i hjembyen. Ut i fra det han viser oss som instrumentalist med oversikt over de fleste sjangre, er ikke det så vanskelig å forstå. Med storbandet han stifta for noen år siden, hyller han her NO som blei så hardt hjemsøkt i forbindelse med orkanen Katrina i 2005.

Byen og menneskene blei ramma på et vis vi aldri skal glemme og Mayfield var blant de som fikk den aller tøffeste opplevelsen – han mista sin far og det tok lang tid før han blei funnet igjen. Like etter at orkanen hadde gjort sine herjinger fikk Mayfield i oppdrag av The Episcopal Church å skrive musikk som kunne hjelpe byen og menneskene tilbake på beina.

Den aller første konserten med den nyskrevne musikken blei holdt allerede i november i 2005 og Mayfield sin ambisjon var å lage musikk som fortalte historia om orkanen og effekten den hadde hatt og hadde på byen og innbyggerne. «All the Saints» var navnet Mayfield satte på bestillingsverket og han kaller det et levende verk, det vil si at han skriver ny musikk hvert år slik at vi ikke kan glemme katastrofa. Derfor bruker han også navnet «Book One» på det vi får oppleve her – det vil komme mange bøker etter hvert.

Med et høykompetent storband med solister som klarinettisten Evan Christopher, tenorsaksofonisten Ed «Sweetbread» Petersen, trombonisten Ronald Westray og sangerne Johnaye Kendrick, Leon «Chocolate» Brown og John Boutté – kanskje i slekt med Ytre Suløens Tricia Boutté? – og seg sjøl og høydefantomet Barney Floyd, høyere er det neppe mulig å spille på trompet, så får vi bli med på ei musikalsk rundreise som har med seg elementer fra de fleste sjangre som denne byen har å by på.

«Book One» er en betimelig påminnelse om at vi ikke må glemme katastrofene så fort kameralampene er slått av. Det som er ekstra flott er at musikken er skrevet og blir framført med en livsgnist som er sjelden.