Hvilken sommer det kan bli!

The Source
The Source: of Summer
Grappa/Musikkoperatørene

Alexi Tuomarila Trio
Seven Hills
Edition Records/Musikkoperatørene

Alle som har fulgt jazzkvartetten The Source siden den blei unnfanga for 20 år siden, er vaksinert mot å bli overraska. Det trombonist Øyvind Brække, bassist Mats Eilertsen – Ingebrigt Håker Flaten de første åra, trommeslager Per Oddvar Johansen og saksofonist Trygve Seim har holdt på med, spesielt når det gjelder bandets legendariske julekonserter, er intet mindre enn fantastisk og de som har vært på en av de mange julekonsertene eller hygga seg med cden “The Source: of Christmas Live”, kommer aldri til å glemme det. De har helt siden starten tatt for seg kjente og kjære julesanger og gitt de drakter man ikke ante var mulig å skape.

Etter at Olavsfestdagene i Trondheim fikk ideen om at dette måtte det være mulig å gjøre noe med når det gjaldt andre årstider også, så begynte ballen å rulle for sommerschlägerne. Litteraturfestivalen på Lillehammer og Nationaltheatret har også vært stoppesteder for sommerutgaven av The Source og endelig har 28 mer eller mindre kjente sommerhits funnet veien via Jan Erik Kongshaugs Rainbow Studio til en cd-utgivelse som heller ikke kommer til å gå i glemmeboka.

Som alltid står gjestene i kø når The Source inviterer til fest: Vokalistene Ine Hoem, Solveig Slettahjell, algirske Cheb Hocine, indiske Sunanda Sharma, svenske Sofia Järnberg, Julius Winger, Torbjørn Harr og Andrea Bræin Hovig og instrumentalister som Vigleik Storaas, Jacob Young, Atle Sponberg, egyptiske Fathy Salama og David Wallumrød.

Her får vi “Hovedøen”, “Imagine”, “Hildringstimen”, “Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé”, “Så länge skutan kan gå”, “Sommernatt ved fjorden”, Joachim Nielsens “Sola skinner”, “Vise for gærne jinter”, “Blåklokkevikua”, “Vi ska ikkje sova burt sumarnatta”, “The Kid from Red Bank”, Freddy Kristoffersens “Sommer, sommer, sommer”, Lars Lillo-Stenbergs “Neste sommer”, Lillebjørn Nilsens “Bysommer” pluss Vivaldis “Fire årstider” og mye mye mer!!!!

I løpet av to timer og et kvarter kommer det versjoner med impulser fra indisk, egyptisk, algirsk og jamaicansk musikk, fra frijazz til tradjazz, fra pop til ja, gudene vet hva. Vi blir servert ei honningkrukke som er bortimot utømmelig og de som sitter igjen uberørt av dette bør raskest mulig oppsøke profesjonell hjelp. Dette er nemlig så hipt og livsbejaende, så unikt og annerledes og stort sett så bra gjort at kun The Source kunne ha kommet på og fått dette til. Blir man plaga med dårlig vær i sommer, er redninga rett rundt hjørnet. Og blir det bra vær, så blir det enda bedre med The Source – både i år og i mange år framover.

Mats Eilertsen spiller sjølsagt ei sentral rolle i The Source. Det gjør han, tro det eller ei, i sine egne band og den finske pianisten Alexi Tuomarila har også oppdaga trønderens enorme kvaliteter for lenge siden. Etter et møte i forbindelse med ei radioinnspilling for finsk radio på begynnelsen av 2000-tallet, skjønte både Tuomarila, Eilertsen og trommeslager Olavi Louhivuori at de måtte fortsette å skape musikk sammen. Begge finnene spiller i Eilertsens utmerkede Sky Dive-band og etter cd-debuten som trio med “Constellation” på det norske selskapet Jazzaway i 2005, så har trioen til Tuomarila turnert mye, spesielt i Europa. “Seven Hills” er spilt inn i Lisboa, som er kalt The City of Seven Hills, og viser oss en strålende trio som har spilt på seg masse erfaring og modenhet.

Finnene har delt broderlig på åtte av de ni låtene, mens Eilertsen er ansvarlig for den siste. Vi snakker vi usedvanlig melodisk, vakker og temperementfull jazz skapt av tre utmerkede lyttere som tydeligvis stortrives i hverandres selskap. På to av låtene har de også invitert med seg den glitrende portugisiske gitaristen André Fernandes – et helt ukjent navn for meg, men som bare trenger ei takt eller to for å fortelle at han er ei spennende og kraftig stemme.

Med disse to utgivelsene har vi fått svært mye flott musikk, men helt forskjellig. Fellesnevneren er altså bassist i superklasse Mats Eilertsen – like bra uansett hvor han dukker opp.