Hvilken reise – hvilken hyllest

Med denne trippel CD-en hyller Ketil Bjørnstad Rainbow Studio og ikke minst lydmagiker Jan Erik Kongshaug. Det er bare å nyte – i åresvis framover.

Publisert

Ketil Bjørnstad

Rainbow Sessions

EmArcy/Universal

Ketil Bjørnstad sier sjøl at da det blei klart at Kongshaug skulle flytte legendariske Rainbow Studio sommeren 2004, så var han så barnslig at han ba om å få være den siste som fikk spille inn i det gamle – og den første som fikk spille inn i det nye studioet. Svaret var enkelt og kort: Ja. Dermed var det klart for en dobbelt CD. Når det så seinere på året blei klart at et nytt Steinway-flygel skulle ta bolig i det nye studioet, så var det vel nesten uunngåelig: En tredje CD, på det nye flygelet, var nesten en selvfølge.

Nå foreligger altså denne triple hyllesten til Rainbow og Kongshaug, en lydtekniker av en annen verden, som musikanter valfarter fra alle kanter av verden for å spille inn sin musikk hos. De som kjenner Bjørnstads uttrykk og musikk vil få mye mer av hva de har blitt vant til og som de allerede er glad i.

Noe av musikken har levd i flere tiår, noe er nyskrevet, men alt er altså skapt i en helt spesiell ånd og av en helt spesiell ånd. Samarbeidet og empatien mellom Bjørnstad og Kongshaug må være av en annen verden og måten de to får et ikke hvilket som helst flygel, må det understrekes, til å klinge, har for mitt sanseapparat med magi å gjøre. Det skal også legges til at pianostemmer Thron Irby får mye ære av Bjørnstad for hvordan instrumentene låter.

Vi blir servert godt og vel 3 timer med musikalsk skjønnhet i en sjanger som kun kan kalles Ketil Bjørnstad. Det er ingen andre, på denne kloden i alle fall, som låter slik han gjør og som skriver låter – noen av dem usigelig vakre, noen av dem svært melankolske – men alle har en stemning i seg som forteller en alltid like personlig historie.

De som oppsøker «Rainbow Sessions» for å oppdage ei ny side av Ketil Bjørnstad gjør ikke det. De som derimot oppsøker denne genuine hyllesten for å få store doser musikalsk skjønnhet i forlengelsen av hva og hvem Ketil Bjørnstad alltid har vært og fortsatt er, vil bli rikelig belønna.