Hvilken musikant!

Paolo Vinaccia
Very Much Alive
Jazzland Recordings/Universal

Libanesiske musikervenner førte den nå 56 år gamle italieneren Paolo Vinaccia til Norge i 1979. Det som i utgangspunktet skulle være noen uker eller måneder med restaurantjobbing, har blitt til nesten et helt liv og du verden så glad vi skal være for det her oppe ved Nordpolen. Over 100 plateinnspillinger seinere innen de fleste sjangre med alt fra Jonas Fjeld, via Knut Reiersrud til Arild Andersen og ikke minst Terje Rypdal, er det endelig hans tur til å være i fokus.

I 1997 ga Vinaccia ut sin første cd under eget navn – «Mbara Boom» sammen med Arild Andersen og Tore Brunborg og ikke minst den unike vokalkvartetten Il Coro Di Neoneli – bestående av granitthoggere fra Sardinia. Nå er det intet mindre enn en 6 cders boks med opptak fra blant annet Fredrikstad, Sarajevo, Berlin, Sunndalsøra og Arendal vi får være med på og hvilken manifestasjon er ikke dette på hvilken gigant Paolo Vinaccia har vært og er som trommeslager og – musikant!!!!

Vinaccia er ingen enkel herre – han vet hvordan han vil ha det, hvordan både han og bandet bør låte og han gir seg vanligvis ikke før han får det slik – akkurat slik! Sjølsagt kan det være krevende, men lyden og musikken som kommer ut til slutt blir som oftest strålende.

Det vi får bli med på her er liveopptak med i all hovedsak Terje Rypdals Skywards – det vil si sjefen på gitar og Ståle Storløkken på tangentinstrumenter i tillegg til Vinaccia. Opplysningene i omslagsheftet er mangelfulle og forteller oss ikke når opptakene er gjort, men det viktigste er jo uansett hvordan det låter – og det gjør det! Mange av låtene – Rypdalske hitlåter som «Dare Devil», «The Return og Per Ulv» og «The Chaser» – får vi i flere versjoner og de låter sjølsagt forskjellig fra gang til gang, noe som heldigvis er uunngåelig med slike giganter. Stort sett er det også relativt lange konsertopptak og det betyr at alle – langt i fra bare Vinaccia – får komme med det de har på hjertet.

På «Arendal», som jeg er ganske sikker på er et opptak av et bestillingsverk til Canal Street-festivalen, bidrar også det danske trompet-unikumet Palle Mikkelborg og setter sitt bumerke på musikken. På «Bonus Tracks» er det en annen utgave av Vinaccia vi får møte, nemlig sammen med Bugge Wesseltoft, Marius Reksjø og Jonas Lönnå og det betyr musikk som groover på et annet vis, men Vinaccia har sjølsagt ikke noe problem med å drive den typen musikk framover heller.

Bortsette fra relativt store mangler i coverteksten og dårlig korrekturlesning, så er «Very Much Alive» en fantastisk manifestasjon av hva og hvem Paolo Vinaccia er – en av klodens heftigste og mest personlige trommeslagere. Det å kunne sette sitt preg på enhver musikalsk setting man dukker opp i er ikke mange forunt – Paolo Vinaccia gjør det hver eneste gang!