Hvilken epoke!
Fra slutten av 70-tallet til midten av 80-tallet leda giganten JackDeJohnette sine Special Edition-band. Her får vi alt samla.
Jack DeJohnette
Special Edition
ECM/Grappa/Musikkoperatørene
Jack DeJohnette, som runda 70 i fjor, er i svært manges ører den hippeste trommeslageren som rusler rundt på Tellus nå. Jeg har ingen problemer med å slutte meg til heiagjengen – for meg har DeJohnette helt siden jeg oppdaga han med Miles Davis på «Bitches Brew» mot slutten av 60-tallet, vært en gigant.
DeJohnette, som også spiller piano, synther, melodica og synger, har vært en usedvanlig musikant i både andres og egne band. Han har samarbeida blant annet med våre egne giganter Jan Garbarek og Terje Rypdal og ikke minst har han vært en viktig del av trioen Keith Jarrett – Gary Peacock – Jack DeJohnette i flere tiår. Mer eller mindre kontinuerlig har han også leda egne band og fra slutten av 70-tallet og fram til midten av 80-tallet hadde han faktisk to band, New Directions med blant andre Lester Bowie, og Special Edition som han ga ut fire plater med fra 1979 til 1984. Her får vi stifte nytt bekjentskap med musikken og gruppene som gjennomgikk forandringer mannskapsmessig fra skive til skive.
«Special Edition», «Tin Can Alley», «Inflation Blues» og «Album Album» er alle remastra til denne utgivelsen i ECMs «Old & New Masters Series». Sammen med saksofonister/bassklarinettister/fløytister/tubaister som Arthur Blythe, Chico Freeman, Howard Johnson, David Murray og John Purcell, trompeteren Baikida Carroll og bassistene Rufus Reid og Peter Warren, innlemmer DeJohnette oss i sin fantastisk spennende verden stort sett bestående av hans egne låter med impulser fra New Orleans, swing-epoken, rhythm and blues, hardbop og andre herligheter – multi-directional music som han sjøl kaller det.
DeJohnette tok nye grep med nye folk fra skive til skive og hans idé om at det ville være med å utvikle musikken hans, slo sjølsagt til. Han viser oss hele veien gjennom at han er en gudebenåda komponist og musikant, spesielt trommeslager, men han trenger ikke ørkesløse trommesoloer for å gjøre det. Jack DeJohnette har vært en retningsgiver helt siden han slo gjennom med Charles Lloyd og Bill Evans på midten av 60-tallet og han er det fortsatt. Musikken til hans forskjellige Special Edition var nydelig, sterk og vakker da den kom og den er det fortsatt. Både musikken og Jack DeJohnette er tidløs med andre ord.