Hvilken dør!

Multiinstrumentalisten, men aller mest trompeteren, Mathias Eick er enkelt og greit ett av de aller største talentene i norsk jazz på svært lang tid. Det forteller som kjent ikke så reint lite.

Publisert

Mathias Eick
The Door
ECM/Grappa/Musikkoperatørene

Multiinstrumentalisten, men aller mest trompeteren, Mathias Eick er enkelt og greit ett av de aller største talentene i norsk jazz på svært lang tid. Det forteller som kjent ikke så reint lite.

28-åringen fra Hof i Vestfold var vel knapt tenåring da et stort publikum blei kjent med han i en av NRKs talentkonkurranser i beste sendetid på lørdagskvelden. Talentet var allerede da uomtvistelig og fram til i dag har han utvikla talentet og den musikalske personligheten sin på et framifrå vis.

Mange kjenner Eick, som på sin debut-CD under eget navn også spiller gitar og vibrafon, også fra band som Jaga Jazzist, Motorpsycho, Thomas Dybdahl, Manu Katché og Trondheim Jazz Orchestra. Eicks allsidighet og usedvanlige musikalitet kjenner få om noen sjangergrenser og på sett og vis gjenspeiler det seg også på ”The Door”.

Landskapet Eick inviterer også inn i er utvilsomt preget av hans liv med og i jazzen. Den er han nesten bokstavelig talt født og oppvokst i og når han så har tatt med seg elementer fra det meste han har støtt på underveis, blir ”The Door” ei musikalsk gryte med mye unikt i seg.

Eick, som blei kåra til verdens største jazztalent i 2006, markerte mottakelsen av utmerkelsen i New York sammen med det som skulle bli kjernen i bandet hans. Eick tok mot til seg og spurte to av sine største favoritter – klangmesteren og tangentmannen Jon Balke og trommeslageren og perkusjonisten Audun Kleive – om de kunne tenke seg å være med. Heldigvis for Eick og alle oss andre takka de ja og etter hvert har også Audun Erlien blitt med på elbass og gitar. På tre av spora på ”The Door” dukker også allestedsnærværende Stian Carstensen opp på pedal steel gitar.

Eicks debut er prega av musikalsk lyrikk på mange vis. Hans låter er uhyre melodiske og har masse luft og rom i seg. De er som skapt – det skulle vel nesten bare mangle (!) – for Eicks trompettone som befinner seg et sted midt mellom Nils Petter Molvær og Arve Henriksen.

Mathias Eick har bare så vidt starta på ei svært så lovende og lang musikalsk karriere. ”The Door” er et visittkort han kommer til å være stolt av for alltid – dette er nemlig intet mindre enn strålende.

LES FLERE ANMELDELSER

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!