Hviler på laurbærene
En god stemme er ikke alt som skal til.
Alicia Keys
As I Am
SonyBMG
Alicia Keys. Det oser kommersiell soulkvalitet av navnet. 2001-debuten «Songs In A Minor» starter enkelt med et klassisk pianostykke og følger opp med den ene hiten etter den andre – sanger som spilles på radio den dag i dag.
«As I Am» følger samme mal i introduksjonen, men der stopper likheten i det store og hele. Keys bruker det som kan kalles hennes signaturteknikk i flere av låtene - hvor enkle toner får klinge til den drivende rytmen fra bass og trommer, men uten at det riktig svinger denne gang.
Ta låten «No One» - piano og tromme legger an til en sugende radioslager, Keys følger opp på de første strofene, men så går ikke sangen videre. Vi har allerede hørt alt den har å by på. Interessant? Ikke veldig.
«As I Am» holder et greit nivå, og det blir feil å si at utgivelsen er unødvendig. Men spesielt spennende er den heller ikke. Melodiene er der, men ikke de virkelig store. Drivet finnes, men ikke drivende nok. Keys tredje studioalbum kan sogar være en overdose ballader for den mannlige delen av befolkningen.
Av og til glimter det til, som i gladsangen «Wreckless Love» hvor Keys leker seg gjennom sangen med fjærlett eleganse. «The Ting About Love» er nok en låt som halvveis imponerer. Gjennom store deler av låta er det vanskelig å holde seg våken, men så kliner Keys til mot slutten og synger så det runger røft i øregangene.
«I Need You» er også en låt det verdt å merke seg med en original og fengende melodi, varierende tema og levende trommer.
Keys har fått mye hjelp av både sin rapperkjæreste Krucial, hitmakerne Linda Perry og John Mayer, men likevel: «Songs In A Minor» er en plata jeg fremdeles lytter til og verdsetter, seks år etter utgivelsen. «As I Am» er jeg redd blir hyllefyll.