- Hvem kommer til å høre på denne dritten?

(SIDE2): I vår serie «Ukas klassiker» vil vi hver uke gi deg en grundig presentasjon av utvalgte historisk viktige skiver.

Kun det beste av det beste får innpass, og vi garanterer deg en stor lytteropplevelse dersom du følger våre tips i denne spalten.

The Beach Boys
Pet Sounds
Capitol
1966

Beatles-utfordrer
Brian Wilson og The Beach Boys var allerede USAs motsvar til The Beatles med en serie singelperler som «I Get Around», «Help Me, Rhonda» og «California Girls». Men i 1965 dukket de fire nyseriøse og Dylan-inspirerte herrene fra Liverpool opp med monsteralbumet «Rubber Soul».

I California satt den eneste seriøse utfordreren til Lennon og McCartneys poptrone og var imponert. Faktisk ble Wilson, som var The Beach Boys' udiskutable kreative kraft, så imponert at han løp bort til sin kone og proklamerte stolt:

- Marilyn, jeg skal lage den beste plata som noensinne er laget!

Og ifølge nettstedet acclaimedmusic.net, lykkes jaggu Brian med dette. Av musikkhistoriens 3.000 beste plater, ruver dette mesterverket av en popsymfoni helt på toppen, foran klassikere som «Revolver» - av allerede nevnte The Beatles - og Nirvanas «Nevermind».

Sterk motstand
Likevel var det farlig nære på at «Pet Sounds» aldri fikk se dagens lys. Det høres kanskje utenkelig ut i 2009, men Brian møtte sterk motstand fra både bandkolleger og plateselskapet Capitol da han presenterte demoene til det som skulle bli hans absolutte kreative høydepunkt.

- Hvem kommer til å høre på denne dritten? Hunder? fnøs Beach Boys-medlem og fetter Mike Love, som med denne uttalelsen inspirerte Brian til å kalle plata «Pet Sounds».

Kjempet hardt
Folkene i Capitol var heller ikke overbegeistret for den nye, ambisiøse retningen Wilsons musikk hadde tatt, og vurderte seriøst å ikke gi ut albumet i det hele tatt. I sin biografi «Wouldn't It Be Nice», forteller Wilson om hvordan han kjempet hardt for sitt hjertebarn.

- På det siste møtet med Capitol angående «Pet Sounds» møtte jeg opp med en kassettspiller og åtte beskjeder som inkluderte frasene «ingen kommentar», «kan du gjenta det?», «nei» og «ja». Jeg nektet å si et ord selv, og spilte av de ulike beskjedene når det passet seg.

Lyden av et geni
Og når man hører åpningstrioen «Wouldn't It Be Nice», «You Still Believe In Me» og den strålende «That's Not Me», er det vanskelig å forstå de høye herrers skepsis den gang da. Dette er rett og slett lyden av et geni som realiserer sitt potensiale. Med den farlig nær perfekte balladen «Don't Talk (Put Your Head On My Shoulder)» som neste låt ut, kunne «Pet Sounds» sluttet allerede her og fortsatt vært en moderne klassiker.

Heldigvis gjør den ikke det! Den Phil Spector-inspirerte og massive produksjonen er utsøkt, arrangementene originale og innovative (alt fra colabokser til bjeffende hunder tas i bruk), men først og fremst er det Wilsons udiskutable melodiske talent som gjør dette til et klassisk album. Uten låter som «God Only Knows» (Paul McCartneys favorittsang gjennom alle tider) og sørgmodige «Caroline, No», ville «Pet Sounds» kun vært godt håndtverk for spesielt interesserte.

Tidløs popprakt
Men når alle disse tingene kommer sammen, smaker det virkelig fugl. Dette albumet er kanskje laget i 1966, men kunne like gjerne vært gitt ut i går. Dets tidløshet og grandiose popprakt vil for evig og alltid bli stående som Brian Wilsons viktigste og største triumf.

Og dét sier ikke akkurat rent lite...

Video: The Beach Boys - «God Only Knows»