Hva skjer, Bob Hund?
Det spørs om det er disse låtene publikummet til et av Nordens beste liveband kommer til å rope på.
Bob Hund
Det Överexponerade Gömstället
Bob Hunds Förlag/Indie Distribution
De fleste som har vært på konsert med svenske Bob Hund, vil sikkert være enig i at bandet er blant de bedre livebanda på nordiske scener. Tøyleløs energi og fengende hverdagslåter har vært vinneroppskriften.
Men i 2009 endret det seg en smule på utgivelsen «Folkmusik för folk som inte kan bete sig som folk». Her fikk vi høre en mørkere Bob Hund, og den retningen fortsetter på det syvende studioalbumet.
Hverdagslivets små og store betraktninger er byttet ut med mer abstrakt samfunnskritikk på den ene siden og tidvis melankoli på den andre. «Behåll din illusion, tvångstankar», synger vokalist Thomas Öberg utypisk på «Det Överexponerade Gömstället».
Nå er det ikke slik at bandet ikke mestrer lydbildet,tvert om. Ta den stramme punkflørten «Stumfilm» for eksempel. Låta glimrer med sin drivende og underfundige rytme. Den umiddelbare bassflørten fortsetter på «Letar oväder» og «Ja, ja, ja, nej».
Tittelsporet er en lett luftig og svakt melankolsk halvmelodiøs godsak.
Punken er ikke det eneste Bob Hund henter frem fra 70-tallet. Her og der hører vi snev av psykadeliaen, som på «Lite av varje för ingen».
«Det Överexponerade Gömstället» er ikke typisk bobhundsk, men det gjør ikke nødvendigvis albumet mindre interessant. Det er mye snadder, dersom en bare hører etter. Men hæla i taket, det får du ikke her.