Hva er dette for ulyd?

PJ Harvey

White Chalk

Universal Island Records

Glem PJ Harvey. På «White Chalk» får du høre henne i en splitter ny musikals klesdrakt, og den kler henne. Stemmen er sår, i falsett, skrikende, vond og til tider ubehagelig. Akkompagnementet består i hovedsak av et piano og trommer.

Men er det fælt? Absolutt ikke, det er deilig. Mye fordi det er nytt og annerledes, men også fordi Polly Jean er en gammel ringrev som akter å fornye seg selv så lenge hun kan. Melodiene sitter, stemningen sitter. Plata sitter.

«White Chalk» består av tre elementer som utgjør en ideell balanse. Pianoet skaper melodiene. Isolert sett kan de av og til høre ut som søte, små barnemelodier. Trommen skaper mørket, dype drønn sprenger seg gjennom til overflaten og underbygger den ulende, nifse og uforutsigbare vokalen.

Dette enkle forholdet skapet tilsynelatende lite rom for variasjon og albumet kunne lett blitt ensformig. PJ sper imidlertid på med noen gitarlåter, og unngår den dypeste krøtterstien.

Dette er en av de beste skivene jeg har hørt i år. «White Chalk»er imidlertid ikke for alle, så hør gjennom i platesjappa før du kjøper.