Hva er dette for apestreker?

Geir Zahl med gjester slipper kosepopcountryplate. Den er kjedelig, den.

Publisert

Uncle Deadly
Monkey Do
Sonet/Deadly Records

Geir Zahl er gitarist i, og halvparten av opphavet til, rockebandet Kaizers Orchestra. Men som alle kreative hjerner trenger man jo en lufteventil, og «Monkey Do» er Zahls andre debutalbum, denne gangen under artistnavnet Uncle Deadly. En ting er i alle fall helt sikkert, det lite «Hellraizer» over «Uncle Deadly.

Country og pop er to tettpakkede sjangre, og det er ikke slik at «Monkey Do» er en spesielt dårlig skive. Her er det hyggelige melodier, koselig, akustisk gitarspill og søtt akkompagnement. Den er bare ikke spesielt original. Og det til tross for at artister som Thom Hell, Janove Ottesen og Morten Abel stemmer i. Da bør man kunne kreve litt ekstra. I alle fall litt mer enn dette. Eller, la meg korrigere. Abel burde stemt litt mindre i, for å gjøre plass til de resterende musikerne.

Enkelte låter er nærmest så banale («The Game», «The Subpoena Girl») at jeg mistenker «Monkey Do» for å være en plateparodi. Her snakker vi klippeti, kloppeti, og ompa, dumpa med det bredeste dansbandgliset det er mulig å oppdrive.

«Sneakin' Up» er outsideren i den ni låter sterke utgivelsen. Her står Uncle Deadly ansikt til ansikt med Hellraizer Kaiser. Det er vanskelig å unngå å krone denne låten til albumets beste, men den er strengt tatt ikke representativ for «Monkey Do».