Hva er det med lufta på Kongsberg?
Familien Wallumrød med Christian, David, Fredrik og Susanna, Morten Qvenild og Hanne Hukkelberg har kanskje flere ting til felles. En av dem er at alle kommer fra Kongsberg. En annen er at de lager strålende musikk.
Hanne Hukkelberg
Rykestraße 68
Propeller Recordings/Sony BMG
Det tok ikke plagsomt lang tid å skjønne at vokalisten, musikanten, tekstforfatteren og komponisten Hanne Hukkelberg hadde mye – og noe høyst personlig – å fare med etter at hun debuterte med Little Things for to år siden. Som så mange andre fra den samme generasjonen laget hun musikk som var bortimot umulig å kategorisere – hun laget noe som var hennes eget.
Siden den gang har Hukkelberg turnert rundt om i Europa, fått med seg nye impulser og etablert seg i smeltedigelen Berlin, nærmere bestemt i Rykestraße 68. Var debuten personlig, original og i de fleste grenseland, så er så avgjort oppfølgeren det samme.
Hukkelberg har skrevet det aller meste av både tekst og musikk her. Unntaket er ei låt av Black Francis, Break My Body, og litt assistanse fra impro-musikanten Ivar Grydeland – også han fra Kongsberg – på Fourteen. Til sammen har det blitt et nytt visittkort som vil vekke stor oppmerksomhet langt utenfor kongerikets grenser og som bare vil bekrefte Hukkelbergs posisjon som en grensesprenger.
Kall gjerne Hukkelberg for en eksperimentell popmusikant. Det er liksom ikke dagligdags at vi finner en popmusikant uteksaminert fra jazzlinja på Musikkhøgskolen i Oslo som spiller bl.a. fiolin, bass, gitar, trommer, klokkespill, piano, vinglass, flasker og oppvaskbørste, men der finner du altså Hukkelberg. Når så Kåre Chr. Vestrheim nok en gang er medansvarlig for sluttresultatet, så vet vi at vi ikke blir utsatt for noen A4-produksjon.
Definisjonen på Hukkelbergs musikk for to år siden da Little Things så dagens lys, var knitrepop ved jazzrusk i lomma. Var det det da, så er det det i minst like store grad nå. Det finnes garantert ingen skive på denne kloden i alle fall med noe i nærheten av dette lydbildet og når bl.a. Vestrheim, Erland Dahlen fra Madrugada, Bjørn Klakegg, Jørgen Munkeby og Lars Horntveth bidrar, så betyr det at kvaliteten og ikke minst originaliteten er sikra.
Hukkelberg synger i all hovedsak på engelsk – ei låt på norsk – og gjør det på et så besnærende og personlig vis at hun trekker deg til seg og nekter å slippe taket. Dette er på ingen måte popmusikk som vil snakke til Britney Spears-generasjonen. Det er derimot varig musikk – noe har også hitpotensiale som A Cheaters Armoury – som vil utfordre alle uten skylapper og med åpne sanser. Hanne Hukkelberg har tatt nok et viktig sted i retning seg sjøl.