Hotell Knutsen

Den hese, tynne rogalendingen er tilbake med album nummer to. Det har absolutt sine stunder.

Publisert

Christer Knutsen

Grand Hotel

Frode Records/Tuba

Der Anne Grethe Preus mener seg å være en by «med tusenvis av gater», er Christer Knutsen et hotell med ti rom – verken mer eller mindre.

«Grand Hotel» heter i hvert fall oppfølgeren til fjorårets debut «Would You Please Welcome», og er en nett liten sak som klokker inn på forbilledlige 35 minutter.

Låttitlene er sågar inndelt med romnummer, og er smakfullt, om enn noe trygt og forutsigbart innredet, akkurat slik hotellrom pleier å være.

Som med debuten, snakker vi om noe traust, men slett ikke sjarmløs americana, roots, countrypop eller hva du nå foretrekker å kalle det.

Om fyren går på en diett av sigaretter og whisky eller om han faktisk er sånn fra naturens side, er ikke godt å si, men det låter ganske fett. Referanser er godtfolk som Van Zandt, Springsteen, Dylan, Waits og Van the Man – og nyere navn som Mark Lannegan og Ryan Adams.

Såkalt klassisk låtskriving er stikkord, med andre ord, og de beste på «Grand Hotel» er således «Bicycle Tires», «Could Have Been The One», «Down» «Better Than Last Time» og «Anything But You». Så vet du det.

Aberet med plater som denne, er at de sjelden føles særlig spennende i vår tid – de har liksom blitt gjort både én og hundre ganger før.

Ikke desto mindre har noen av dem en tidløs sjarm og en slags konstant relevans, på en lun og hjemmekoselig måte. Dette er en av disse platene.