Holland grenser til mye
Bassist, komponist og bandleder Dave Holland er en av samtidens aller mest spennende jazzmusikanter.
Dave Holland Octet
Pathways
Dare2 Records/Tuba
Dave Holland - Pepe Habichuela
Hands
Dare2 Records/EmArcy/Universal
Historia om Dave Hollands vei til jazztoppen, er en av de virkelige solskinnshistoriene. Holland kommer opprinnelig fra fotballhovedstaden Wolverhampton midt i England, men la tidlig veien til London for å kunne utvikle seg best mulig. Like etter at han hadde runda 20 år blei han for sikkerhets skyld oppdaga av ingen ringere enn Miles Davis på den legendariske jazzklubben Ronnie Scotts og veien var kort til New York og deltakelse i mesterens band og på innspillinga av Bitches Brew, plata mange regner som unnfangelsen av fusionmusikken og Miles implementering av rocken i uttrykket sitt.
Fra slutten av 60-tallet har USA vært hjemlandet til den nå 64 år (fyller på fredag) gamle Dave Holland og han har spilt med alle og alle har spilt med han. Han er enkelt og greit en av verdens aller beste og mest kreative bassister og de siste tiåra har vi møtt han i stadig større grad som orkesterleder i alt fra små stjerneband og opp til storband.
Her treffer vi Dave Holland i to vidt forskjellige settinger – noe som bare befester hans allsidighet og stadig søkende sinn. Sammen med sin oktett får vi være med på en liveseanse spilt inn på Birdland i New York i januar i fjor foran et meget begeistra publikum. De sju låtene, fem skrevet av Holland og en hver av tenor- og sopransaksofonist Chris Potter og trompeter og flügelhornist Alex Sipiagin, er henta fra et ukelangt engasjement og det aller meste tyder på at Holland har plukka de beste versjonene. Hvorfor skulle han forresten ikke gjøre det????
I tillegg til de nevnte er trombonist Robin Eubanks, altsaksofonist og fløytist Antonio Hart, vibrafonist og marimbaspiller Steve Nelson, trommeslager Nate Smith og barytonsaksofonist Gary Smulyan stjernelaget Holland har med seg og både ensemblemessig og solistisk er dette creme de la creme.
Musikken er usedvanlig melodisk og varm og arrangementene gir oss et lite storband-sound som det er deilig å gå inn i høsten med – forresten hvilken som helst årstid. Dave Holland befinner seg i et tidløst rom med sin musikk og med sin beskjedne autoritet styrer han troppene akkurat dit han vil.
På Hands finner vi Holland i et helt annet selskap. Via felles kjente blei Holland invitert til Spania for å spille sammen med flamenco-legenden og gitaristen Pepe Habichuela i 2007. Kjemien oppstod umiddelbart sjøl om dette var en helt ny verden for Holland. Året etter kom de sammen igjen og da blei også Habichuelas sønn, gitaristen Josemi Carmona, invitert med. I fjor blei trioen utvida til sekstett med flere slektninger – Carlos Carmona på gitar og Juan Carmona på cajón og perkusjon samt Israel Porrina, med kunstnernavnet Piraña, også på cajón og perkusjon. En rekke konserter rundt om i Spania blei avrunda med plateinnspilling og du verden hvilke møter som har oppstått.
Sjøl om Holland har skrevet to av de 10 låtene, så har han her gått inn i en musikalsk verden som var helt ny for han. Dette er så fyrrig flamenco som vel tenkelig og de seks har greid å ta med seg en livefeeling inn i studio som er unik. Her ropes det og kommer tilrop som tilhører sjeldenhetene i et platestudio, men så har da også dette vært et møte av helt spesiell karakter. Det er nok langt i fra bare Holland som har lært av Pepe Habichuela & Co – dette har vært gjensidig – men uansett så har det oppstått musikk og vennskap for evigheten. De som makter å få den konstellasjonen på ei scene i Norge garanteres en uforglemmelig opplevelse.