Holder koken i skjegg

Freeway
Diamond In The Ruff
Babygrande

Da Jay-Z’ en gang så berømte label Roc-A-Fella falt sammen, ble Jay den eneste som klarte å bevare sin status. Det betyr ikke at resten av artistene var en gjeng med skrotnisser. Denne etter hvert ganske så voksne Philadelphia-gategutten er ute med sitt andre album etter bruddet, og til tross for at han er tilbake i undergrunnen – og litt utenfor radaren – lager han god nok musikk til å kunne holde seg nogenlunde relevant.

Selv om Freeway er kjent som en troende, muslimsk rapper, står religion ikke i fokus i tekstene. Det er snuskete virksomhet fra Phillys skyggeside som fortsatt er den røde tråden, dog ofte med en mer reflektert vri enn fra yngre fyrer fra samme by, som for eksempel Meek Mill, pleier å diske opp med. I tillegg til det tøffe skrytet viser Free frem sårbare sider ved seg selv. Og erkjenner svakheter. «One of the best people that ever did it / though I made some rash decisions that was quite foolish», spytter 34-åringen på det lekre Jake One-produserte åpningssporet «Right Back» med Marsha Ambrosius. Dessverre for så å dumme seg ut med å si «Fab say he the best that ever Twitted / well, I'm the hottest spitter that ever Googled.» Twitted istedenfor tweeted blir flaut og teit.

Heldigvis er stilen og stemmen til Free det viktige, og han er fortsatt på nivå med seg selv i perioden i Roc-A-Fellas glansdager. Den store forskjellen er at han nå får mindre kyndig assistanse med musikken enn da han var under Jay-Z, samt går for flere utdaterte beats. Hvis skallete skjeggefar får bedre bidrag fra sine produsenter så kan det neste albumet kjapt bli en nyklassiker. Free trenger litt ekstra hjelp for å skinne skikkelig. Som han selv sier; Han er en «Diamond In The Ruff».