Holder koken

Oasis
Konsert
Oslo Spektrum

(SIDE2): «It's just rock 'n' roll», synger Liam Gallagher mot slutten av «Rock 'N' Roll Star» (første låt ut foran et feststemt Oslo Spektrum). Og ingen har da heller noen gang beskyldt Oasis for å finne opp hjulet på nytt med sin referansespekkede og muskuløse britrock. Men når de, etter alle disse årene, fortsatt kan engasjere et overraskende ungt Oslo-publikum er det på tide å slutte å etterlyse forandring.

Vi liker dere som dere er, gutter!

Nå skal det likevel sies at Oasis tok et aldri så lite steg fremover med fjorårets «Dig Out Your Soul», det tyngste og mest psykedeliske albumet Gallagher og kompani har levert til nå. Heldigvis var flere av låtene representert på setlista i Spektrum, med førstesingel «Shock Of The Lightning» og den inderlige Liam-låta «I'm Outta Time» som de største høydepunktene.

Men når man snakker om Oasis som liveband, snakker man først og fremst om en hitparade få (om noen) band fra samme generasjon som Oasis kan matche. Vi nevner i fleng: «Morning Glory», «Supersonic», «Champagne Supernova», «Cigarettes & Alcohol» - og sånn fortsetter det.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Selv om Liam kanskje har mistet noe av det melodiøse elementet i stemmen siden glansdagene midt på 90-tallet, synger han betraktelig bedre enn ved forrige Spektrum-besøk i 2006. Og der storebror Noel lenge var en noe nølende og veik vokalist, har han nå utviklet seg til en virkelig autoritær og stødig «performer» når han må til pers som hovedsanger. Og nettopp Noels «The Masterplan» ble konsertens første pustepause etter en energisk og rocka start på ballet. Den majestetiske balladen ledet det stadig mer høylytte publikummet inn i en ny passasje med det Oasis kan best, nemlig herlig arrogant rock & roll.

Artikkelen fortsetter under bildet

Kun på bandets aller største hit skjærer det seg for Gallagher-brødrene, som inntil da virker å være på stø kurs mot rockhimmelen. Etter første vers av «Wonderwall» bestemmer lillebror Liam seg for å kreve at de starter låta på nytt, da han virker å være misfornøyd med tempoet. Han får det (som vanlig) som han vil, men gjennom hele låta ser man tydelig Noels irritasjon på den gigantiske videoskjermen bak bandet. Publikum forsøkte for øvrig å holde låta gående med imponerende presis allsang da hendelsen inntraff.

Vi vet ikke om det var tilfeldig, men etter «Wonderwall» blir det mer og mer Noels show. Første ekstranummer er en nydelig og nedstrippet versjon av «Don't Look Back In Anger». Når den eldste Gallagher lar publikum overta på det første refrenget får man rett og slett gåsehud. Det er lett å tilgi de mange tabloidoppslagene mannen har skapt gjennom årenes løp når man blir påminnet hans enorme melodiske teft på denne måten.

Som en sjalu lillebror skal gjøre kommer til slutt Liam tilbake i manesjen for å få siste ord. Og når siste ord er en utsøkt cover av The Beatles' «I Am The Walrus» er det bare å takke og bukke for denne gang.

Oasis er kanskje ikke like potente og sprudlende som i glansdagene, men Noels låtarsenal er Viagra god som noen. Mot slutten av kvelden viste de eventuelle nye førsteelskere i tjueåra at de gamle fortsatt er eldst.

Det tar bare litt lengre tid før man kommer i gang.