Historisk plate fra Pat Metheny

Pat Metheny
Orchestrion
Nonesuch / Warner

Pat Methenys «Orchestrion» er materiale for historiebøkene. Basert på en hundre år gammel idé om en mekanisk musikkmaskin, har jazzgitaristen skapt et orkester av spesialbygde, akkustiske instrumenter som via magneter og trykkluft kontrolleres av musikeren. Metheny sier selv at resultatet overgikk alle hans forventninger. Med tanke på utgangspunktet er jeg tilbøyelig til å være enig.

I praksis kontrolleres de fleste instrumentene med gitaren. Trommer, klokkespill, piano er koblet til ulike deler av gitarhalsen. Når Metheny berører strengene, spiller instrumentene med. «Orchestrion» er en soloplate, men det er det lett å tro at hele Pat Metheny Group er med. Noe som i grunnen er en vanvittig prestasjon når man tenker på det. Men det kan også være aberet. Selv om resultatet kan overgå de flestes forventninger til et slikt prosjekt, er likevel det som kommer ut av høyttaleren umiskjennelig Pat Metheny (Group) - da er det litt likegyldig hvordan musikken kom til liv.

Eller? Jeg kan ikke for at jeg er mektig imponert. I dagens elektroniske samfunn er en mekanisk super-duper-kjempe-mega-spilledåse som dette nesten som en H. G. Wells-kreasjon i oppfyllelse. Og siden jeg vet at musikken er laget på denne måten, lytter jeg til den med beundring.

«Orchestrion» er i tillegg en varm, melodiøs og behagelig plate. Fra de enkleste melodier til luftige temporitt, fra sologitar til fullt orkester. Som fan av Metheny dras du med gjennom et velkjent, bølgende lydlandskap. Akkompagnert av et mekanisk orkester kunne musikken lett blitt flat i forhold til ekte musikere. Heldigvis er ikke det tilfelle. Siden Metheny setter i gang instrumentene basert på hans spilling, blir musikken likevel levende og organisk. «Orchestrion» byr ikke på gitaristens mest originale komposisjoner musikalsk sett, men den er utvilsomt en plate til samlingen.