Hipt fra triolandet

Jan Johansson, Bobo Stenson og Esbjörn Svensson har lagt lista – Jacob Karlzon følger godt opp.

Publisert

Jacob Karlzon 3
More
ACT/Musikkoperatørene

Det er tydeligvis slik at mange land får hver sin instrument- eller bandtradisjon innenfor jazzen. I Norge er rekka etter hvert imponerende når det gjelder saksofonister og trompetere, mens i Danmark står superbassistene i kø. I Sverige har trioer leda av pianister helt siden 60-tallet vært av voldsom høy kvalitet og knapt 42 år gamle Jacob Karlzon har på ingen måte tenkt å gjøre skam på den.

Sjøl om Karlzon har vært en sentral herre i Sverige siden slutten av 90-tallet, så har han aldri fått noe stort navn her hjemme. Han har samarbeida med storheter som Billy Cobham, Kenny Wheeler, Bob Berg, Norma Winstone, Cæcilie Norby og Nils Landgren. Det sier en hel del om både hvor ettertrakta han har vært og er og det forteller oss også mye om hvor allsidig Karlzon er. Når så vår mann blir nevnt i nesten samme åndedrag som Keith Jarrett, Bill Evans og Jan Johansson, så skjønner vi at kapasiteten er enorm. I 2010 blei Karlson kåra til årets jazzmusiker i Sverige og med et slikt solid bakteppe er det på høy tid vi stifter nærmere bekjentskap med han også her på berget.

Bortsett fra originale coverversjoner av 90-tallets pophelt Nik Kershaws “The Riddle” og de amerikanske rockerne KoRns “Here to Stay”, så har Karlzon skrevet all musikken sjøl. Det hele begynner med ei låt som får tankene til å gå i retning av salige est og Esbjörn Svensson. Det er vel neppe noen tvil om at Karlzon har henta mye inspirasjon derfra og det er det heller ikke noe galt med. Videre får vi gjennom sjefens allsidighet og solide arsenal av tangentinstrumenter og programmeringsevner et veldig sammensatt bilde av hvem musikeren, arrangørene og komponisten Jacob Karlzon er. Med utmerket assistanse av bassisten Hans Andersson og trommeslageren Jonas Holgersson blir dette nok en bekreftelse på at Sverige er et trioland i toppklasse.

Jacob Karlzon 3 er både mangt og mye. Jeg trives utmerket i bandets og musikkens selskap, men den store originaliteten fra flere av hans forgjengere finner jeg foreløpig ikke.