Hipster-rap fra Texas
Gøy nok?
Riff Raff
Neon Icon
Mad Decent
James Francos karakter i «Spring Breakers» er angivelig basert på denne, eh, karakteren? Vel, Riff Raff alias Horst Christian Simco er en ekte person, men han er litt av en karakter. Etter å ha sluppet gateplaten «The Golden Alien» er 32-åringen fra Texas nå ute med sin offisielle debut, utgitt av Diplo og hans Mad Decent, mens stjerneprodusenten også er kreditert som co-produsent. Lyder det bra nok? Nja. Riff Raff har et særpreg som sjarmerer, og en så uhøytidelig stil at man må godkjenne det litt påtatte skrulleriet. Men en albumartist er han ennå ei.
Musikken fungerer når han får leke seg på litt mid-school-aktige beats som åpningssporet, hvor han sier at han kan synge som Alicia Keys og er «den hvite Gucci Mane», mens Harry Fraud-produserte «Lava Glaciers» er kanskje settets fineste spor, mulig fordi Childish Gambios bidrag løfter. Klassisk-ish Riff Raff får vi med Mac Miller på delfin-bangeren «Aquaberry Dolphin»… med delfinlyder.
Mindre sær, og et forsøk på mer tradisjonell hip-hop, er «How To Be the Man», produsert av hotte DJ Mustard. Men tekstene til Riff Raff blir litt for tamme. «Might be in a movie, with Barry Sanders / Might be Adam Sandler, and my cup is pink panther»? Når de middelmådige Houston-gjestene Paul Wall og Slim Thug føles som Jay Z og Nas ved siden av hovedrolleinnehaveren, så er det klart at Riff Raff må forsøke litt hardere på sitt neste album. Dessuten må han kutte ut poprock-forsøkene. Det er fortsatt flaue, selv om tekstene er liksom-crazy, som «Kokayne». Og ja; de to skits’ene er for lange og egentlig bare enerverdende.