Hippeste gutten i klassen
Tronen etter salige Jaco Pastorius som den hippeste elbassisten på kloden, har stått mer eller mindre tom siden han gikk bort i 1987. I mine ører er Victor Wooten en verdig arvtaker.
Victor Wooten
Palmystery
Heads Up/MUDI
43 år gamle Victor Wooten har spilt en sentral, men likevel altfor beskjeden rolle helt siden han begynte å jobbe med banjoisten Bela Fleck rundt 1990. Sammen med bandet Flecktones har de skapt seg et stort navn over store deler av verden med sin fusjon av bluegrass og jazz og andre tilliggende herligheter og Grammy-nominasjonene har stått i kø.
Allerede som tre-åring lærte unge Victor seg å spille elbass og debuterte raskt i familiebandet The Wootens. Storebrødrene var læremestre og de er også med på lillebrors solo-cd både på tangentinstrumenter, gitar, vokal, perkusjon og saksofon.
Parallelt med suksessjobben sammen med Fleck – som fortsatt eksisterer i beste velgående – har Wooten også holdt på med sin egen solokarriere. På denne sida av Atlanterhavet i alle fall har ikke det ført til voldsom suksess, men Palmystery kan kanskje føre til en forandring på det området.
Det vi blir utsatt for her er nemlig så groovy, virilt og livsbejaende elbass-spill og musikk i ymse grenseland som vel tenkelig. Det er mye gospel, soul, rhythm and blues i brygget til Wooten, men fellesnevneren er hele veien jazz og improvisatoriske utflukter i de virtuose luftlag.
Når han så får hjelp underveis fra folk som gitaristen Mike Stern, trommeslagerne Dennis Chambers og Will Kennedy, Soulive-organisten Neal Evans, et annet bass- og vokalunikum, Richard Bona, og Keb Mo på slide gitar, så skjønner vi raskt hvor dette bærer hen.
Bortsett fra Horace Silvers Song for My Father har Wooten skrevet all musikken sjøl og er man i stemning for å bli underholdt og imponert, så er så absolutt Victor Wooten og Palmystery verdt å låne øret til.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!