Hip popjazz

Saksofonisten og vokalisten Mindi Abair har spilt med alt fra Backstreet Boys til Duran Duran og Aerosmith. Det er ikke vanskelig å skjønne.

Publisert

Mindi Abair
Wild Heart
Heads Up/Naxos Norway

Mindi Abair har rukket mye i løpet av sine 45 første år. Fra å være «sidedame» til noen av de hippeste pop-actene, har hun også hatt ei solid solokarriere der såkalt smooth jazz har stått i sentrum. Hjemme i USA har hun et relativt stort navn med masse radiospilling, mens her i steinrøysa er hun fortsatt et ganske ubeskrevet blad. For jazzpurister kommer hun fortsatt til å være det, men for et publikum med minst like stor sans for pop som jazz kan hun helt sikkert vinne innpass. Her møter vi henne både som saksofonist – hun trakterer både alt-, baryton- og tenorsaksofon – og som vokalist og hun har også invitert med seg et lite stjernelag av gjesteartister.

Når man har storheter som Trombone Shorty, gitarist Joe Perry (Aerosmith), bluesstorheten Keb’ Mo’, Springsteen-trommeslageren Max Weinberg, gitarguru Waddy Wachtel, orgellegenden Booker T. Jones og selveste Gregg Allman på ringelista si og alle sier ja til å stille opp, så forteller det for så vidt en hel del om hvilken anseelse Mindi Abair nyter. Abair viser hvor tilpasningsdyktig hun er ved stort sett å spille ting som ligger gjestenes hjerte nær. Samtidig gir det oss et visittkort fra henne som spriker ganske kraftig musikalsk sett.

Abair kan så avgjort spille saksofon og hun er heller ingen dårlig vokalist. Sett ut fra et jazzståsted er det likevel ikke så mye å hente her – spennende og utfordrende er det ikke. Den såkalte smooth jazzen har aldri fått noe særlig fotfeste her hjemme, men at det finnes et solid publikum for det uttrykket Mindi Abair sverger til, tviler jeg ikke på. Musikken er heftig nok den og kan garantert egne seg for eleverte dansegulv og de rette radiostasjoner. De som er ute etter noe mer på brødskiva må lete andre steder.