Hett fra alle kanter
Det ble sterke, hete møter på Kongsberg jazzfestival natt til lørdag.
(Kongsberg/SIDE2:) Det er hett og svett på Kongsberg på alle slags vis disse festivaldagene – i sterk kontrast til fjorårets flomfestival. Derfor kan det til dels være en prøvelse å være innendørs i flere timer.
Fantastiske All-Stars
Nordic All-Stars med svenskene Jonas Kullhammar på tenorsaksofon og Fredrik Ljungkvist på tenor og klarinett, vår egen verdenstrommeslager Paal Nilssen-Love og den danske bassisten Jonas Westergaard gjorde absolutt ingenting for å dempe heten.
Les vår rapport fra torsdagen:
Dette var så vidt jeg vet det første møtet mellom de fire, men de musikalske sjelsfrendene var så til de grader samstemte at det virket som om samarbeidet hadde vart lenge, lenge.
Repertoaret var stort sett skrevet av Kullhammar/Ljungkvist mens festen blei avslutta med ei Abdullah Ibrahim-låt. Som alltid med disse herrene så var det en voldsom intensitet og trøkk i det de foretar seg – hvor Paal Nilssen-Love henter det fra, skjønner jeg ikke, men det trommekoret han leverte er det ingen andre på denne kloden i alle fall som matcher.
Gigantkollisjon
Arrangørene hadde greid mesterstykket å sette opp de to gigantene Wayne Shorter og Ron Carter samtidig.
Begge har ei solid fortid der de blant annet spilte sammen i Miles Davis-legendariske 60-talls kvintett med Herbie Hancock og Tony Williams. De er begge blant de viktigste stemmene på sine instrumenter og de har tatt til dels forskjellige retninger i sine karrierer.
Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!
Vi fikk med oss først to tredjedeler av Wayne Shorters utekonsert. Blåsekvintteten Imani Winds imponerte først med et eget sett der de spilte komposisjoner av Paquito DRivera, Shorter og Astor Piazolla. Så var det klart for Shorters egen superkvartett med Brian Blade på trommer, John Patitucci på bass og Danilo Perez på piano og sjefen sjøl på tenor- og sopransaksofon.
Shorter er i besittelse av en av de mest gjenkjennelige tonene på sine instrumenter og til forskjell fra fjorårets magiske konsert i Molde, var Shorter mer i det låtvennlige hjørnet på Kongsberg.
Det er en empati og interaksjon i Shorters kvartett som ingen andre jeg kjenner til. Måten han setter i gang «ungdommen» med sine små antydninger, er et mesterstykke i seg sjøl. For å få med oss en liten time med Shorters gode venn og kollega Ron Carter, måtte vi dessverre stå over samarbeidet mellom Imani Winds og Shorter-kvartetten. Det er slike slag livet gir fra tid til annen.
Veldresset Carter
En av jazzens store elegantierer, bassisten Ron Carter, får med sine nærmere to meter på strømpelesten den store fela til å se liten ut.
Sammen med en kvartett med svært så veldressede herrer bestående av trommeslageren Payton Crossley, perkusjonisten Rolando Morales-Matos og pianisten Stephen Scott, ga Carter oss en leksjon i elegant og laidback melodiøs jazz med røtter i bebop og tilliggende herligheter.
«My Funny Valentine», «You Are My Sunshine» i en usedvanlig velsmakende duett mellom Carter og Morales-Matos – en perkusjonist som kan kunsten å spille sterkt uten å spille høyt - og en nydelig finale med «You and the Night and the Music», sørga for at natta bare kunne komme. Neste gang bør arrangøren gjøre hva som står i deres makt for at slike kollisjoner som vi opplevde med Shorter og Carter unngås.
Pris til Lien
Lørdag ble også en av de store jazzprisene under årets konsert delt ut. Prisen på 100.000 kroner gikk til pianist Helge Lien. Helge Lien har gitt ut fem cd-er med sin egen trio, og er spådd et internasjonalt gjennombrudd. Høsten 2008 skal han turnere i en rekke europeiske storbyer, og han har også et stort publikum i Japan.
Samtidig kunne jazzfestivalen melde om et besøk langt over det som var budsjettert. Lørdag kveld spiller Madrugada og det er den enkeltkonserten under årets festival som har solgt flest billetter.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!