Herlige apestreker

Ian Brown fortsetter å motbevise kritikerne med sitt sjette soloalbum.

Publisert

Ian Brown
My Way
Polydor/Fiction/Universal

The Stone Roses' legendariske frontmann Ian Brown har siden solodebuten «Unfinished Monkey Business» skjøttet en imponerende sterk karriere på egen hånd. Og selv om Brown ikke lenger er den arrogante jyplingen som sang «I Am The Resurrection» i 1989, er «My Way» et overraskende solid stykke Manchester-pop fra mannen som inspirerte Liam Gallagher til å synge i sin tid.

Åpningslåta «Stellify» er en deilig pianodrevet «anthem» som viser at selv gamle britpoplegender kan høres nogenlunde relevant ut etter 20 år i rampelyset. Og når vi hører «Just Like You» og den herlige coveren av 60-tallsslageren «In The Year 2525» (en hit for Nebraska-duoen Zager And Evans), skjønner vi at apenes konge faktisk har greid det igjen.

Det har lenge versert rykter om at hans gamle band gjerne vil «ta en Pixies» og gjenforenes, men vi må nødt til å si oss enige med vokalist Brown her. Hvorfor i alle dager skal han ville bidra til en unødvendig (dog særdeles lukrativ) nostalgitripp når han fortsetter å lage såpass interessant musikk som dette på egen hånd? Kudos, Mr Monkey!

På «For The Glory» gir han da også klar beskjed til sine gamle kolleger med tekstlinjene "I really should have told ya/I really wanna hold ya/You gotta know that you won't miss your water til your well runs dry".

Ja, Ian Browns stemme er fortsatt en «acquired taste» og kan for mange kanskje bli en smule monoton over 12 låter. Men når brorparten av materialet på «My Way» er såpass engasjerende og solid som dette, kan du trygt sjekke ut denne skiva om du har sansen for stilsikre, mørke og majestetiske apestreker.