Her er din nye favorittplate

Britiske Adele synger drøvelen av Amy Winehouse.

Publisert

Adele
19
Playground/XL Recordings

Av og til er det vanskelige å tro at Adele er like blekhvit som vi gjerne kan forestille oss britiske personer. Når hun synger er det som å høre en miks av Alicia Keys og Etta James.

Sammen med folk og blues er gospelmusikken kjernen i Adeles popmusikk, fire stiler hun mestrer med overbevisning. Og som oftest med gospel er det direkte vanskelig å ikke la seg smitte av den svingende gode stemningen Adele skaper på «19».

En britisk anmelder skriver at å lytte til «19» er som å gå inn dørene på det du tror er en sliten pub full av innesluttede drankere og så oppdage at alle er vennlige og stedet serverer den beste sjelemat i byen. Anmelderen maler et presist bilde av forventningene Adele innfrir.

19-åringen har vært gjenstand for mye hype både gjennom Myspace og i britisk presse. BBC fører opp debutanten som det mest lovende nye musikalske talentet i Storbritannia. Men London-artisten leverer så det suser. Et fyrverkeri av en stemme eksploderer i flere retninger samtidig og trives tilsynelatende godt i nederste så vel som øverste leie.

Til forskjell fra liknende artister som Amy Winehouse og ikke minst Lilly Allen har ikke Adele de to, tre monsterhitene som kunne gitt henne seriøs rotasjon på radiokanalene, selv om «Chasing Pavements» kommer et godt stykke på veien. Den vedvarende høye kvaliteten på albumet veier imidlertid opp, og du finner nok av godbiter å kose deg med.

Med tanke på kraften som synes å ligge i Adeles stemme, savner jeg den brennende kruttønna av en låt som for alvor hadde sendt sjokkbølger over det lyttende publikum. Men dette er garantert ikke siste plate vi får fra Adele. Så merk deg navnet. Et sted brenner det en lunte, og i enden finner vi en 19-åring fra London. Vi gleder oss til det smeller skikkelig.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!