Helt rått, Bruce!

Bruce Springsteen & The E Street Band
Valle Hovin
40.0000 publikummere
Utsolgt

De kom til Valle Hovin, etter at svenske medier i ekstase hadde erklært at de ikke hadde flere superlativer på lager. Men det stoppet ikke The E Street Band fra å vise hvem som var sjefene nok en gang på Valle Hovin mandag.

Med slik spilleglede og profesjonalitet klarte man faktisk å glemme at Valle Hovin i utgangspunktet er en svært vanskelig arena. Lydkvaliteten veksler tidvis uanstendig mye etter hvor man er plassert - uansett hvilket geni av noen lydmenn man måtte ha rekvirert.

Men mandagens kveld var en av de bedre, spesielt etter at man hadde kommet seks-sju låter på vei.

NETT PÅ SAK:Verdens dårligste konsertland

Spennende variasjon
De fleste, som har sett Bruce Springsteen mer enn én gang - og på Valle Hovin var det mange av dem - vet at han sjelden gjør samme konsert flere ganger. Det gjør de musikalske opplevelsene med ham og bandet til overraskelser hver gang.

Settet med låter var forskjellig fra det som er blitt rapportert fra andre spillesteder i Europa. Årsaken under denne turneen er ideen om at publikum skal kunne ønske seg en låt som Bruce rett og slett samler inn på alskens plakater og mer eller mindre velgjorte bannere.

- Skal vi se hva dere ønsker dere.. Den der kjenner jeg ikke, men vi tar den likevel, sier Bruce til de ivrigste helt foran før han snakket til resten av mengden.

- Dere skulle sett lappene, noen av dem har pornografiske bilder påtrykt. Neida, ikke alle. Den! Den tar vi. Den har vi ikke spilt på lenge. Da blir bandet nervøse. Se på dem. Og snapper til seg en plakat der det står «Cover Me».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Slik koseprater Springsteen med publikum, mens bandet fletter inn ønskelåtene i det faste låtoppsettet.

Det hele starter ganske forrykende med låter som «Radio Nowhere», «No Surrender» og «Lonesome Day», før første allsang er et faktum med «Hungry Heart».

Liten jente, stor innsats
Og sjelden har den fylt oss med så mye glede.

Fra publikumshavet ble en jente som knapt var mer enn fem løftet frem og tatt imot av Bruce på scenen. Vel plassert på kneet sang hun «Everybody’s got a hungry heart», eller i alle fall noe som liknet, til jubelbrøl både fra publikum og sjefen sjøl.

- You were fabulous, FABULOUS, roste Springsteen, mens de garantert Springsteen-ivrige foreldre strålte fra øre til øre.

Vi fikk «The River» i en ny vokal tolkning, en låt han ikke alltid spiller. «Because the Night» fikk det i alle fall til å ile nedover ryggen til undertegnede og «She’s The One» er et mektig, rockevirtuost epos som gynger tungt, heftig og rullende.

I sin hule hånd
Bruce trenger bare å løfte på lillefingeren så er 80.000 hender i været på sekunder. Det er vakkert, det er proft, men det er aldri kalkulert. Vi rocker fra «Darlington County» til «Mary’s Place» hvor Springsteen demonstrerer sitt publikumtekke ved å få dem til å gå fra en brølende mengde til helt stille på bare sekunder.

(Artikkelen fortsetter under bildene)

430

Bandet og Bruce tar et alvorsord med hele Valle Hovin med de sterkt politiske låtene «Living in the future» og «The Rising», før sjefen sjøl ruller rundt på gulvet og regelrett opp i fansens armer.

Enorm tillit til fansen
Sikkerhetsvakter til tross. Det krever sin mann og ikke minst tillit til sine fans når Bruce legger seg og hviler overkroppen på hendene til de fremste tilhengerne. Eller når han står så nær at folk veksler mellom å klappe rytmen på lårene hans eller klamre seg til leggene hans.

Bruce lar seg ta på, klemmes og hilses på i stor stil, men må selv gi seg ende over når en mor og datter håpefullt står med et skilt der det står;

«Please kiss my Mom (and Me)»

The Boss hopper resolutt ned foran damene og smasker til, mens hele han rister av latter.

Og ikke vet vi hvem som ble mest rørt. Bruce over den entusiastiske, lille «Hungry Heart»-koristen, som fikk komme opp på armen nok en gang, den lille gutten som fikk beholde munnspillet hans – eller de voksne mennene som fikk spille på gitaren hans.

- Ga oss over
Vi andre derimot var på slutten så over oss av begeistring, tross at hendene nærmest var numne av kulde, at vi ga oss ende over. For Bruce, for Little Steven, for Nils, Clarence, Charles, Soozie og alle de som gjorde Valle Hovin til en festkveld.

Publikum som ikke fikk billetter til mandagen, har noe å glede seg til tirsdag kveld. Jeg misunner dere, men unner dere opplevelsen.

NETT PÅ SAK: Verdens dårligste konsertland

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!