Hellvetes bra

Han er tilbake med pop-perler, og alt er bare bra. Veldig bra.

Publisert

Thom Hell
All Good Things
Voices of Wonder

Å konkurrere på en internasjonal poparena krever sin mann (eller kvinne). Thom Hell har ikke bare tatt opp konkurransen med smågutter heller og beveger seg inn på territoriumet til gutter som Paul McCartney og Brian Wilson. Det krever sin mann.

Enda mer imponerende er det når han klarer kunststykket i å ikke bare etterape, for Thom Hell er sin egen mann, men å heve seg opp på samme nivå som internasjonale storheter. Det er ikke mange norske artister som er av et slikt kaliber. Skal vi dra en idrettsanalogi er Thom Hell norsk musikks Aksel Lund Svindal.

Perlene kommer på en snor på denne platen, og det er som tittelen skulle tilsi kun gode ting. Det starter i første klasse med tittelsporet som er så vakkert som harmonipop kan bli. Verre blir det ikke med «Love is Easy» og «Suddenly» som følger.

Høydepunktet kommer i en duett med den ukjente June Johnson - sangen heter «Til That Day Was Gone». Nå skal man ikke være veldig overvåken lytter før man hører hvem som skjuler seg bak den identiteten. Stemmen kan kun tilhøre en person, kjæresten til Thom Hell: Marit Larsen. Her kommer også mitt eneste ankepunkt mot Thom Hell. I lengden kan stemmen hans bli litt alene, og det er derfor også han på duetten, og med hjelp av Thomas Dybdahl og Frank Hammersland på «Right Here Now» blir enda ett hakk bedre.

Det bør likevel ikke være noe man henger seg alt for mye opp i en perle av et popalbum som dette. Hadde det blitt arrangert OL i pop skal du ikke se bort i fra at Thom Hell kunne tatt med en norsk medalje hjem, og det er vel forsåvidt ikke noe dårlig pass å få skrevet på.

PS! Hvis du ikke har gjort det allerede så sjekk ut Thom Hells duett fra Haiti-albumet om du lurer på hva jeg mener med duetter og Hell.