Heit hovedstads-hiphop
Godt fra Washingtons Wale.
Wale
Ambition
MMG/Warner
Jay-Z trodde kanskje han hadde fått seg en slags afrikansk-amerikansk variant av Drake da han i 2009 signerte Wale til Roc Nation. Men selv om den dyktige rapperen i likhet med kanadieren er god i å kombinere mjuke låter om jenter med hardere skryterap, gikk det ikke helt veien, til tross for Interscope-drahjelp som gav ham Lady Gaga på hooket. Debutalbumet floppet og mainstream-suksessen uteble. Heldigvis tok Miami-bamsen Rick Ross ham under sine gangster-vinger, og på labelen Maybach Music Group har Wale funnet formen. Jamfør hans mange solide bidrag på MMG-samlealbumet «Self Made Vol. 1», et av årets desidert tøffeste rapalbum.
Er «Ambition» like flott? Nei, men dette lyder mye bedre enn debuten. Rick Ross og hans A&R-team har gode ører når det kommer til musikk, og er ikke tilhengere av trendy beats og gimmicker (som rap med Lady Gaga-refreng), noe som ofte gir Rick og hans artister tidløs, store produksjoner. At Wale her har med danseløven Diplo via «Slight Work» blir derfor tåpelig og malplassert. Washington-gutten (som har nigerianske foreldre, og som egentlig heter Olubowale Victor Akintimehin) kan i motsetning til Drake ikke synge, og på «klinelåtene» lener han seg på sangere som fremadstormende Miguel, Lloyd og Ne-Yo, som kan bli en litt svett overdose, mens det er litt stusselig at de lar lekre «That Way» med Jeremih og Ricky resirkulere fra det nevnte MMG-albumet.
Men Wale er stødig og energisk nok som rapper - med smørblid humør og humor, og til tider reflekterte tekster (for eksempel låten om hjembyen, «D.C. or Nothing») - til å løfte majoriteten av låtene langt over snittet. Når han avslutter med det Rick Ross- og Meek Mill-gjestende, T-Minus-produserte tittelsporet er det vrient å ikke få gåsehud. Øyafestivalen, book Wale gjerne på nytt.