Heftigere blir det ikke!!!
De som har stifta bekjentskap med Shining tidligere aner hva som kommer. Her er det bare å feste setebeltene og skalke lukene.
Shining
Live Blackjazz
Indie Recordings/Indie Distribution
Jørgen Munkeby må vel være noe av det minst kompromissvillige musikant som fines. Når han gjør noe, så gjør han det minst 110% - helt siden jeg først støtte på han i Jaga Jazzist-sammenheng, så tok det ikke mange sekunder å begripe at her hadde man med en ung herre å gjøre som visste hvor han ville og som skulle dit uansett hva han måtte gå gjennom.
Etter at han takka farvel til Jaga, har det i all hovedsak handla om Shining. Jovisst har Munkeby fortsatt med seg noen av jazzimpulsene som for alltid ville sitte i ryggmargen, men heavysida av Munkeby har definitivt førsteprioritet både i musikken og i uttrykket som Shining serverer sitt publikum over store deler av kloden. Her får vi bandet live på Rockefeller i Oslo både på cd og på dvd.
Shining er tunge og kompromissløse i studiosettinger, som de fleste har hørt bandet i, men her i levende live er det enda verre. Stipendet de blei tildelt av aha i forbindelse med avslutningsturneen til Norges mest kjente band, har ført til at Shining på mange vis kan få leve ut drømmene sine. Her er det ikke spart på noe som helst når det gjelder lys-, lyd- eller videoproduksjon og uansett hva man måtte synes om musikken, så er dette usannsynlig tøft.
Munkeby synger – til dels vræler – spiller gitar, saksofon samt et elektronisk blåseinstrument. Med seg har han et lag som enhver heavyprodusent vil misunne han: Bassist Tor Egil Kreken, trommeslager Torstein Lofthus som det virker som ikke har noen som helst begrensninger – en fantastisk musikant, tangentvirtuos Bernt Moen – også han usedvanlig allsidig og gitarist Håkon Sagen som spiller med Tone Damli Aaberge den ene dagen og Shining den neste.
Konserten vi blir invitert med på er avslutninga på en Europa-turné og det er så utvilsomt et samspilt band vi får møte. Det er knallhardt, det er presist og hvordan de greier å holde det vanvittige trøkket oppe i langt over en time, er for meg ubegripelig. Her finnes det ikke ei eneste pustepause verken for de på scena eller for dem i salen!
Munkeby har skrevet det aller meste, men det finnes også plass til heavyklassikeren 21st Century Shizoid Man som King Crimson sjøsatte allerede i 1969 – lenge før Munkeby & Co overhodet var påtenkt. Fra start til mål er det tøft og tungt, men har du ønske om å godgjøre svigermor- eller far, så tror jeg kanskje du skal leite andre steder. Videoproduksjonen er intet mindre enn strålende og Shining holder skyhøy standard på alt de gjør.
PS Det jeg lurer på etter å ha tilbrakt noen timer sammen med Shining, er hvordan i alle verdens dager Munkebys stemme overlever et slikt hardkjør. Greier han dette lenge, så er han avgjort et case for legevitenskapen!