Heftig svensk

Jonas Kullhammar har ikke rukket å bli 28 år ennå. Det han derimot har rukket er å bli en av broderfolkets aller viktigste jazzstemmer.

Publisert

Jonas Kullhammar Quartet

Son of a Drummer

Moserobie/Bonnier Amigo

Jonas Kullhammar er en saksofonist i den samme tradisjonen som gutta vi kjenner bl.a. fra Atomic og The Core – de som kjenner til intensiteten, trøkket og originaliteten til bl.a. saksofonistene Fredrik Ljungkvist og Kjetil Møster vet med en gang i hvilken retning dette bærer.

Siden platedebuten i 1994 har Jonas Kullhammar, som spiller alle mulige saksofoner fra sopranino til bass-saksofon, men som her holder seg utelukkende til tenoren, deltatt på rundt 90 innspillinger. Det sier en hel del om hvor ettertrakta han er og her hjemme har vi blant møtt han i samarbeid med både Paal Nilssen-Love og Ole Morten Vågan.

I tillegg til å være en svært aktiv musikant, så har Kullhammar også drevet det svært så oppegående plateselskapet Moserobie siden 2000. Hovedfokuset har vært på moderne svensk jazz – utelukkende av meget høy kvalitet – men norske band som Zanussi Five, Brat og Kornstad/Wiik har også gitt ut sine CD-er der.

Med seg i sin meget heftige og virile kvartett har Kullhammar pianisten Torbjörn Gulz, trommeslageren Jonas Holgersson og bassisten Torbjörn Zetterberg. Det betyr fire av de aller meste spennende musikantene – tre av de fire er også bandledere sjøl – svenskene har gitt verden det siste tiåret og slik låter det også på «Son of a Drummer» – kan tittelen være en fleip med Per Gessles seineste CD «Son of a Plumber»?

Fire av dem låtene er skrevet av Kullhammar, mens den avdøde pianisten Bernt Egerbladh er representert med «Corny Waltz». Dette er tøff, hardtswingende jazz med røtter i Coltranes 60-talls kvartett, men med store doser personlighet og originalitet ved seg. Alt er spilt inn på én dag i mai i fjor og forteller oss alt om en meget homogen enhet med Kullhammar som en strålende veiviser.

Det er en vilje og en retning i spillet til Kullhammar – og hele kvartetten for den saks skyld – som gjør at de herved utropes til noe av det mest livsbejaende, utadvendte og spennende som har kommet ut av moderne, akustisk jazz på lang tid. Om noen uker er Kullhammar på plass på Kongsberg i Torbjörn Zetterbergs oktett. Noen må sørge for å få denne kvartetten også over grensa så fort som mulig.