Heftig jazz med afrikansk krydder
I Trondheim finnes et band som har makta å ta opp i seg svært så groovy impulser fra afrikansk musikk og lage usedvanlig tøff jazzmusikk ut av det.
African Pepperbirds
Cape Point
Bergland Productions/Musikkoperatørene
Med en rytmeseksjon bestående av trommeslager Kenneth Kapstad, med ei i fortid i både Dadafon og Gåte, elbassist Mattis Kleppen og tangentmann Erlend Slettevoll fra The Core, er det rytmiske fundamentet i de aller beste hender. Når så altsaksofonist Bjørn Ole Solberg, med lang erfaring med afrikansk musikk, og tenorsaksofonist Njål Ølnes utgjør frontrekka, så er forutsetningene for at African Pepperbirds skal bli et heftig kollektiv så abolutt tilstede.
Til tross for at Cape Point, som tilsvarer motsatsen til Nordkapp så langt sør man kommer i Sør-Afrika, er African Pepperbirds første CD, så er det ikke noe ferskt ensemble vi har med å gjøre. Bandet blei etablert allerede i 1998 og har – jeg hadde nesten sagt sjølsagt – sine røtter i jazzlinja i Trondheim.
Med utgangspunkt i låter av sør-afrikanske storheter som Abdullah Ibrahim og Dudu Pukwana, samt afro-amerikanske giganter som McCoy Tyner og Don Cherry pluss tittelsporet av Bjørn Ole Solberg, har African Pepperbirds jobba fram et ganske så unikt uttrykk som det groover og spruter av hele tida.
Ett av spora er spilt inn live i 2004, mens resten er gjort i studio i fjor og det er åpenbart at det er et usedvanlig samspilt band vi får møte. Ikke bare er de samspilte: Det er helt tydelig at de stortrives både med hverandre og denne musikken. Her er det masse rom og plass til at alle fem skal få melde det de har på hjertet og bare introen til Slettevoll på Ibrahims Anthem for the New Nation er verdt inngansgpengene aleine. Stort vakrere og inderlig kan det faktisk ikke gjøres.
Ganske mye forteller meg at African Pepperbirds er et formidabelt liveband. Inntil jeg får det verifisert, skal jeg hygge meg ofte og mye med Cape Point.