Heftig jazz-flamenco møte
For sju år siden møttes jazzpianisten Michel Camilo og flamencogitaristen Tomatito og resultatet blei den heftige CD-en «Spain». Når har de slått sine putler sammen igjen og resultatet er ikke mindre heftig denne gangen.
Michel Camilo & Tomatito
Spain Again
EmArcy/Universal
De som har opplevd Michel Camilo, opprinnelig fra Den dominikanske republikk, enten på CD eller i levende live, vet at vi har med noe av det mest utagerende og temperamentsfulle som finnes av pianister. Hans teknikk tilhører nesten en annen verden og hans spill er så livsbejaende som vel tenkelig.
Her hjemme har vi stort sett opplevd Camilo i jazztrio-sammenheng og hans evne til å fusjonere jazz med impulser fra sine latinske røtter førte også her hjemme til at Camilo raskt fikk stor oppmerksomhet.
Tomatito, eller Jose Fernández Torres som han egentlig heter, tilhører generasjonen etter Paco de Lucia hjemme i Spania. Det vil si at han er flamencogitarist av det unike slaget og er Camilos teknikk av det hinsidige slaget, så står ikke Tomatitos noe tilbake.
Det er et temperament over spillet til begge to som jeg er ganske overbevist om ikke kunne ha kommet ut av musikanter fra furet værbitt. Det betyr ikke at alt foregår i et helvetes tempo – her er det dynamikk og fingerspitzgefühl involvert på et sjeldent vis.
Det skinner raskt og tydelig gjennom at det er to sjelsfrender som har satt hverandre stevne her. Om det er musikk av Carlos Gardel, Astor Piazzolla, «Stella By Starlight», Chick Coreas «La Fiesta», en hyllest til Pat Metheny skrevet av Tomatito, musikk av Camilo eller avslutningslåta skrevet av Juan Luis Guerra som også synger på det sporet, så utfordrer og løfter de hverandre på et vis som er sjeldent.
Dette er musikk man blir glad av og som er sjelden. Den arrangøren som sørger for å få Michel Camilo og Tomatito på ei norsk scene, har garantert gjort et scoop. I mellomtida er det mye hygge å finne i «Spain Again» – veldig mye hygge.