Has been Jovi

Bon Jovi
Ullevaal
Publikum 30.000

De har kanskje de største hitene, men det er pinadø også et av de kjedeligste bandene fra det elleville 80-tall.

Ta en Kiss
Der deres puddelvenner i Mötley Crüe levde ut drømmen om sex og dop nøyde Bon Jovi seg med kjærlighet og brus.

Alle skulle tilfredsstilles, ingen måtte støtes. Også den sarte sjel kjøper plater, må vite. Slik har det alltid vært, og verre har det blitt.

Bandets siste musikalske bidrag til verden er virkelig helt ubegripelig unødvendige. Hvorfor ikke gjøre som Kiss; drite i å lage noe nytt og heller gjøre konserter med alle de gamle hitlåtene i stedet?

Klisjeene
Det finnes ikke et kreativt fiber igjen i de snart 50 år gamle kroppene likevel. Alt høres likt ut, skodd over samme lest, kvalmende klisjémettet.

Et lite triks man gjør som anmelder hvis man ikke kommer på navnet på en låt, er å bite seg merke i noen tekstlinjer. Når man kommer tilbake på kontoret, googler man linjene sammen med bandnavnet. Det gir som oftest ganske presise svar.

I Bon Jovis tilfelle er det litt annerledes. Bandet har brukt så mange av tekstlinjene om igjen at man får opp til flere alternativer.

Kul gitarist
Det gjelder omtrent alt bandet har gjort siden «Keep the Faith» fra 1992.

På Ullevaal gikk disse låtene inn det ene øret og ut det andre.

Veikheavy, kalles det, og hovedpersonen selv, mr. Jon Bon, er selve eksponenten for begrepet.

Han kan være så kjekk han bare vil. For en kjedelig fyr.

Streit
Den kuleste mannen i bandet heter Richie Sambora og spiller gitar som om han mener det. Han lever da også som en ekte rocker, med en og annen skandale innimellom.

Jon Bon er familiemann og perfekt.

Så også på Ullevaal. Skikkelig streiting, uten antydning til å gi en tøddel ekstra. Han livnet riktignok til i ekstranumrene, men fram til da hadde publikum stort sett gjort hele jobben selv.

Åååååååh
Bandet skal likevel ha for at de spilte i over to timer.

Konserten hadde også et par flotte øyeblikk.

Jon Bons solohit «Blaze Of Glory» gjorde seg så absolutt i stadionformat, og det var umulig å holde seg stille til grooven av «Keep The Faith».

Richie Sambora gjorde også en strålende figur som vikar på «I’ll be there for you» da Jon Bon måtte ta seg en pause.

Men det absolutte høydepunkt var selvsagt «Livin On A Prayer» som kom som siste nummer i hovedsettet.

Nostalgi
Låta begynte a cappella og ingen, ikke engang klanen, har klart å synge høyere enn publikummet på Ullevaal gjorde onsdag kveld.

Ekstranumrene «Bed of Roses», «Wanted dead Or Alive» og «Bad Medicine» var det heller ingenting å si på.

Da hadde vokalisten som nevnt våknet.

De fleste var nok kommet til Ullevaal for å få seg en skikkelig nostalgiaften.

De fikk den riktignok til slutt, men måtte lide seg gjennom vel mange forglemmeligheter for å komme dit.

Dette spilte Bon Jovi
Lost Highway
Born to be my baby
You give love a bad name
Raise your hands
Runaway
Just older
Here comes the sun (cover The Beatles)
Always
Whole lot of leaving
In these arms
Someday I'll Be Saturday Night
Captain Crash And The Beauty Queen From Mars
All I wanna do is you
It’s my life
Keep the faith
I'll be there for you
Blaze of glory
Have a nice day
When she comes
Livin' on a prayer

Ekstra:
Bed of roses
Wanted dead or alive
Bad medicine

299

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Side2s underholdningsquiz: Vinn en iPod Nano i dag!